Økonomisk politikk

Høyres nye «sosiale» markedsøkonomi

Et nytt begrep har sneket seg inn i Høyres nye forslag til prinsipprogram: «sosial markedsøkonomi.» Er det et lite ideologisk skifte eller bare en lite gjennomtenkt ordtilføyelse?

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 16. november 2018

Et nytt begrep har sneket seg inn i Høyres nye forslag til prinsipprogram: «sosial markedsøkonomi.» Er det et lite ideologisk skifte eller bare en lite gjennomtenkt ordtilføyelse?

Det siste året har en gruppe i Høyre arbeidet med et nytt prinsipprogram. Debatten om blant annet eggdonasjon og flere andre bioteknologiske spørsmål, som gikk tidligere i år, var første akt.

Denne høsten er andre akt i gang. Prinsipprogramkomiteen offentliggjorde sitt førsteutkast til et helt nytt prinsipprogram, inkludert vedtakene om bioteknologi som ble gjort på landsmøtet i vår.

Det nye prinsipprogrammet skal vedtas på landsmøtet til våren.

Prinsipprogrammet er det øverste politiske dokumentet til et politisk parti. Der et partiprogram er et konkret politisk arbeidsdokument for en valgperiode, er prinsipprogrammet det overordnede dokumentet som ligger til grunn for de konkrete politiske målene og sakene i valgprogrammet.

Kort sagt: Dersom det kommer opp nye saker og konkrete politiske problemstillinger i en valgperiode, og som ikke er dekket av valgprogrammet, er det prinsipprogrammet som legges til grunn for hva partiet skal mene om den konkrete nye politiske saken.

Prinsipprogrammet er altså et politisk parti sin «sjel».

Det var derfor med forundring jeg leste innledningen til det nye foreslåtte prinsipprogrammet, hvor man kan lese følgende:

«Privat eiendomsrett og en sosial markedsøkonomi har vist seg å være nødvendige forutsetninger for å utvikle demokrati og økonomiske fellesskap som skaper velferd, mangfold og frihet»

Jeg er ikke nødvendigvis uenig i den underliggende påstanden, selv om man kan stille spørsmål ved hva «økonomiske fellesskap som skaper velferd, mangfold og frihet» egentlig betyr, bortsett fra å være en samling honnørord. Det jeg stusset mest over, var tilføyelsen av ordet «sosial» foran ordet markedsøkonomi.

Hva menes med «sosial markedsøkonomi»? Hva er forskjellen på en «sosial markedsøkonomi» og en «markedsøkonomi»?

Noen nærmere forklaring blir ikke gitt i forslaget til programmet.

Faktisk er den prinsipielle og ideologiske grunnen til at Høyre ønsker en (sosial) markedsøkonomi knapt, eller i hvert fall ganske dårlig, beskrevet i utkastet.

I det gjeldende prinsipprogrammet for Høyre, står det ingenting om begrepet «sosial markedsøkonomi». Men det prinsipielle forsvaret for markedsøkonomi er det skrevet godt om (side 12):

«Høyre mener markedsøkonomien bidrar til innovasjon, sysselsetting, vekst og velferd. En velfungerende markedsøkonomi forutsetter klare regler som hindrer misbruk av markeds- og myndighetsmakt. Et fritt marked er viktig for å sikre maktspredning i samfunnet og for å utløse nyskaping og engasjement fra den enkelte»

Følgende spørsmål dukker da opp: Foreslår prinsipprogramkomiteen et lite ideologisk skifte i hvorfor man ønsker at en markedsøkonomi skal være, eller hva man legger i begrepet markedsøkonomi? Eller er det kun en tilføyelse av et ord som ikke er så gjennomtenkt?

Slik jeg kjenner begrepet «sosial markedsøkonomi», er dette et konkret begrep som ble brukt, og fremdeles brukes, om markedsøkonomien i Tyskland og til dels andre kontinentaleuropeiske land.

I etterkrigstiden ble begrepet «sosial markedsøkonomi» brukt av den tyske samfunnsøkonomen og konservative politikeren Ludwig Erhard. CDU-politikeren var, som næringsminister i Konrad Adenauers regjering fra 1949 til 1963 og som forbundskansler fra 1963 til 1966, en av hovedarkitektene bak «det økonomiske underet» som skjedde i Vest-Tyskland i etterkrigstiden.

Den sosiale markedsøkonomien var en liberal modell, men med tydelige korporative trekk som den dag i dag skiller den tyske og den nordiske modellen, selv om forskjellene er mindre enn i etterkrigstiden. Da hadde Norge en mer planøkonomisk modell, noe som ga en betydelig lavere økonomisk vekst enn den vesttyske økonomien.

Å bruke dette begrepet i Norge er derfor ganske nytt. Kanskje er det til og med litt påtatt? Og kanskje tilslører og forvirrer det mer enn det forklarer?

En mulig forklaring – som er ren spekulasjon fra min side – kan være at Høyres nåværende prinsipprogram, som er fra 2008, ble vedtatt før finanskrisen og den etterfølgende debatten om hvorfor markedet hadde «feilet».

Min spekulasjon er at Høyres prinsipprogramkomité kan ha ønsket å skape en viss distanse til den «anglosaksiske markedsøkonomien», ofte betegnet med det utskjelte begrepet nyliberalisme, som så ofte blir brukt om det økonomiske systemet i blant annet USA og Storbritannia. Det er i så fall merkverdig, ettersom Norge aldri har vært i nærheten av å ha en anglosaksisk økonomisk- og velferdsmodell.

Høyre er altså for markedsøkonomi, men ikke en slik markedsøkonomi som har preget den ideologiske debatten om samfunnsøkonomi de siste årene – den som skapte finanskrisen, med tilhørende statsfinansielle kriser, arbeidsledighet og økende økonomisk ulikhet.

Derfor kan komiteen ha lagt til det positivt ladede ordet «sosial», til det som, i hvert fall i noen kretser, har blitt det negativt ladede ordet «markedsøkonomi».

Hvis så er tilfelle, er det merkverdig fra et politisk parti som alltid har vært stolt av å ha en sterk ideologisk og prinsipiell ryggrad. Men det er også merkverdig med tanke på partiets historie.

For noen uker tilbake fylte Høyre-legenden Kåre Willoch 90 år. I forbindelse med jubileet ble boken «Alt med måte – politiske samtaler» av Torbjørn Røe Isaksen og Kåre Willoch sluppet.

En av Willochs kjepphester er det sterke ideologiske forsvaret av, og begrunnelse for, markedsøkonomien.

«Kåre Willoch – en økonomisk tenker», brukte min Civita-kollega Lars Kolbeinstveit som overskrift i en anmeldelse av boken her i Minerva.

I etterkrigstiden fortsatte nemlig Gerhardsen-regjeringen store deler av det planøkonomiske systemet som ble innført av tyskerne under okkupasjonstiden. Gradvis utover på 1950- og 60-tallet, etter iherdig innsats i opposisjon fra Høyre og blant andre Kåre Willoch, ble planøkonomien gradvis erstattet av en mer markedsbasert økonomi.

Høyrebølgen på 1980-tallet og Arbeiderpartiets snuoperasjon og omfavnelse av markedsøkonomien utover på 1990-tallet ble kronen på verket som sikret markedsøkonomien en full ideologisk seier.

«Arbeiderpartiet stjal klærne våre mens vi var ute og badet», sa Høyre-leder og statsminister Jan P. Syse om Arbeiderpartiets snuoperasjon.

Enten det er et «uhell» eller en ideologisk tanke bak, kan man få inntrykk av at Høyre nå ikke lenger ønsker å vedkjenne seg eierskapet til de klærne som Arbeiderpartiet stjal.

Med mindre ideen heller er å pynte litt på «sine ideologiske klær», med en tilføyelse av ordet «sosial» til ideen om en markedsøkonomi.

Det er i så fall ikke første gang dette ordet er blitt brukt som pynt.

I forbindelse med en debatt med Hadia Tajik og Yngve Hågensen om Willochs forrige bok «Strid og samarbeid» i 2015, skrev Willoch følgende:

«Men det kan være nyttig å erkjenne at ordet «sosialdemokrati» har fått en helt annen betydning enn før. Før betydde det sosialistisk demokrati. Nå brukes det mest i betydningen sosialt demokrati. Men sosialt demokrati har venstresiden og høyresiden samarbeidet om i nesten 130 år. Likevel: Fordi dette tiltrekkende ordet «sosialdemokrati» fremdeles blir knyttet til Arbeiderpartiet, har det bidratt til å bevare dets styrke. En meget dyktig gjennomført snuoperasjon!»

Nå kan det synes som om Arbeiderpartiet ikke bare har gjennomført en snuoperasjon rundt begrepet «sosialdemokrati». De har kanskje også greid å få Høyres prinsipprogramkomité til å omdøpe den norske markedsøkonomien til en «sosial markedsøkonomi»?

Norge har, sammen med de andre nordiske landene, noen av de mest markedsbaserte og frie økonomiene i verden. Både den islandske, danske og svenske markedsøkonomien er ifølge enkelte rangeringer mer fri, som også betyr velfungerende, enn den amerikanske.

Det hadde nok den norske markedsøkonomien også vært dersom statlig eierskap i næringslivet ikke hadde blitt vektlagt som et kriterium for en mindre fri økonomi. Rangeringene tar ikke høyde for at de statlig eide norske selskapene styres med en armlengdes avstand fra staten og politikerne, og agerer akkurat slik alle andre aktører i markedet gjør. Det er uvanlig i internasjonal sammenheng.

I Norge har vi altså en svært åpen, fri, desentralisert og velfungerende markedsøkonomisk modell sammenlignet med svært mange andre land. Den bygger på noen overordnende prinsipper, som næringsfrihet, fri konkurranse, markedsbasert prisdannelse og åpne spilleregler som håndheves likt for alle aktører.

Statens rolle begrenser seg til å tilrettelegge for en effektiv konkurranse i markedet, gjennom å gi rammebetingelser som likestiller ulike virksomheter og næringer – og ikke minst motvirker markedskonsentrasjon, markedsmakt og negative eksternaliteter for samfunnet.

Det er dette som er en markedsøkonomi. Hva en sosial markedsøkonomi er, bør Høyres prinsipprogramkomité forklare nærmere i neste utkast, dersom de ønsker å beholde begrepet. Aller helst bør de fjerne ordet i neste utkast.

Artikkelen er publisert hos Minerva 14.11.18.

Publisert: 7. juni 2023