Vi er en gruppe, vi vil ha penger
«Hvordan er det mulig å bruke 1300 milliarder kroner og gjøre alle misfornøyde?» spør Mats Kirkebirkeland.
Publisert: 15. oktober 2017
I går la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Statsbudsjettets utgifter, ekskludert utgifter til petroleumsvirksomheten, er på 1300,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer nesten 250.000 kroner per innbygger.
Til sammenligning: Den svenske regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble presentert tidligere i høst, var på 1000 milliarder svenske kroner. Dette tilsvarer 977 milliarder norske kroner. Fordelt på Sveriges 10 millioner innbyggere gir det et statsbudsjett på 97.000 norske kroner per innbygger.
Selv om statsbudsjettene ikke kan sammenlignes direkte, er det liten tvil om at det er mye penger i det norske statsbudsjettet.
Så når Norge ifølge Arbeiderpartiet i valgkampen var blitt et kaldt samfunn, er det i hvert fall ingen tvil om at den rødgrønne regjeringen i Sverige styrer i et mye kaldere samfunn. Til tross for et statsbudsjett som trolig er det største per innbygger i verden, er det mange som er skuffet.
Kinobransjen klager på at de ikke lenger får like mye subsidiert som før, når momsen på kinobilletter øker fra 10 til 12 prosent. I Sverige ble i fjor momsen på kinobesøk økt fra 6 prosent til 25 prosent – det samme nivået som de fleste andre varer og tjenester i Norge.
Likevel uttaler Arild Kalvik, leder av Norske kinosjefers forbund, seg slik:
– Det blir krevende om avgiften skal økes hvert eneste år. Vi må ikke glemme at 80 prosent av de norske kinoene går med underskudd, og blir subsidiert. Det blir derfor kinopublikummet eller kommunene som må betale for denne økningen. Resultatet kan uansett bli at prisene på kinobillettene økes ytterligere, noe jeg ikke tror noen er tjent med.
Når 80 prosent av kinoene går med underskudd, er altså løsningen på problemet å gi dem enda mer offentlige subsidier eller å øke billettprisen. Når et månedsabonnement på Netflix eller HBO koster mindre enn en kinobillett, er det i hvert fall ikke snakk om å legge ned noen kinoer.
Kalvik og kinobransjen jublet i hvert fall for at staten, i etterkant av at avgiftsinntekter fra DVD-salget forsvant, valgte å subsidiere Bygdekinoens 168 spillesteder og 120.000 besøkende med 7 millioner kroner i 2018. Subsidiene tilsvarer nesten 60 kroner per besøkende. Omtrent like mye som et månedlig Netflix-abonnement.
Den norske kirke kaller statsbudsjettet for «nok et svakt kirkebudsjett» etter å ha fått nesten to milliarder kroner, en økning på over 20 millioner, i rammetilskudd. At Den norske kirke har mistet 90.000 medlemmer og 332.000 deltakere på gudstjenester de siste fire årene skal tydeligvis ikke ha noe innvirkning på hvor mye penger kirken skal ha av det skattebetalende folket.
Musikerne, med Musikernes fellesorganisasjon og Norsk Jazzforum i spissen, er også misfornøyde, etter at posten «Tilskudd til næringsfremme, kultur og informasjonsformål» på Utenriksdepartementets budsjett foreslås kuttet fra 66,6 millioner kroner til 42,8 millioner kroner.
Hans Ole Rian, ledet i Musikernes fellesorganisasjon, kaller kuttet galskap:
– Regjeringen forsøkte seg med det samme taktikk i fjor, da fikk Stortinget stoppet galskapen. Jeg håper det samme vil skje i år.
Andre som er misfornøyde er Christina Bu, leder i Elbilforeningen, som klager på at den nye «Tesla-avgiften» kan ramme mange tusen nordmenn som har bestilt el-SUV-er, av merkene Audi, Jaguar og Tesla, med lang rekkevidde og stor tyngde, til priser mellom en halv og én million kroner. Heldigvis ønsker KrF, partiet som er opptatt av de svakeste i samfunnet, å kjempe for å beholde avgiftsfritaket på de tyngste el-bilene.
De mange private skogeierne, representert av Erik Lahnstein, er derimot hoderystet over at man ikke får en skattekredittordning – en likviditetssubsidie – likevel, etter at skogeierne har investert mange hundre millioner kroner i en privat næring, fordi en slik subsidie strider mot EØS-avtalens reglement for ulovlig statsstøtte.
Elevorganisasjonen er rasende etter å ha fått 200 millioner nye kroner til skolehelsetjenesten. Årsak? De er ikke øremerkede. I likhet med nesten alle bevilgninger over statsbudsjettet.
Norske studenter, hvor majoriteten er barn av foreldre med høyere utdanning, får en høyere utdanning, betalt av resten av skattebetalerne, til en nåverdi av mange hundre tusen kroner helt gratis, klager over at de kun får tilskudd til bygging av 2200 studentboliger, 300 mindre enn ved forrige statsbudsjett. At nivået i det forrige forslaget til statsbudsjett også lå på 2200 studentboliger, men økte til 2500 etter forhandlingene med Venstre og KrF, er mindre relevant.
For ikke å snakke om at tilskuddet til bygging av studentboliger lå på mellom 500 og 1000 boliger årlig i perioden 2002 til 2013, og at 11-måneders studiestøtte gradvis blir innført.
Det er ikke bare de som får betalt for å studere som er sure. De som jobber som frivillige er også misfornøyd. De får nemlig ikke lenger statlig støtte for å jobbe frivillig. Totalt 33 frivillige organisasjoner innen landbruks- og matområdet rammes av kutt. Organisasjoner som Kvinner i skogbruket, OIKOS – økologiske Norge, Hageselskapet, Hanen, Norges Gardsost, TreSenteret og Slipp oss til – ungdom inn i landbruket er rammet av kuttet.
Merete Furuberg, leder i Norske Bonde- og Småbrukerslag uttaler følgende:
– Vi kan ikke akseptere Landbruks- og Matdepartementets forslag om å fjerne støtten til organisasjoner. Disse organisasjonene er viktige bidragsytere inn i den store debatten om utviklingen av jord- og skogbruk i Norge.
Men det er likevel én lobbyorganisasjon som skiller seg ut.
Interesseorganisasjonen «Vi er en gruppe, vi vil ha penger», påpekte i en Facebook-oppdatering rett etter at budsjettet ble lagt frem i går, at de i år – igjen – ikke er tilgodesett med noen midler på det kommende statsbudsjettet. Og dette kan skje i verdens rikeste land. Det er en skam!
Innlegget er også publisert hos Dagbladet 13.9.2017.