Ikke stikk hull på Oljefondet!

Det er ingen ting i dag som gjør at disse begrunnelsene for Oljefondet og handlingsregelen er svekket. Heller tvert imot.

Steinar Juel

Publisert: 4. april 2021

BTs Hans K. Mjelva kommenterer at SVs tidligere stortingsrepresentant Heikki Holmås i en ny bok mener at det er uklokt, dersom handlingsregelen for bruk at penger fra Oljefondet skal hindre klimatiltak. Mjelva nevner flere gode grunner til at handlingsregelen bør ligge fast, men reiser likevel spørsmålet om det ikke bør lages en tilleggsregel hvor miljøtiltak, definert på en eller annen måte, unntas.

Mjelva og Holmås er ikke alene om å antyde eller foreslå at miljøtiltak bør unntas fra handlingsregelen. Mjelva nevner selv SV. Det foreslås også i en rapport som tankesmien Manifest, i samarbeid med Akergruppen, har bestilt fra UCL Institute for Innovation and Public Purpose. Knut Anton Mork, tidligere sjeføkonom i Handelsbanken, antyder i en utredning for Manifest at grønne statlige investeringer bør unntas fra handlingsregelen.

Ellers har vi Senterpartiet, som gjerne vil bruke Oljefondet til ulike «nyttige» innenlandske investeringer. Det er også kommet signaler fra Sylvi Listhaug i Frp om at vi bør se mer fleksibelt på handlingsregelen enn vi har gjort til nå.

Det er ikke første gang unntak fra handlingsregelen er et tema. Sist gang dette kom opp, var da statsministeren for to år siden antydet en ordning hvor erstatninger for fregatter som går kolliderer, og regjeringskvartaler som blir bombet, kunne holdes utenfor handlingsregelen. Ideen ble ganske raskt gravlagt. Det bør også skje med ideene som nå svever rundt.

Etableringen av Oljefondet, og senere handlingsregelen, bygde på mange utredninger og vurderinger, helt tilbake til 1973. I Stortingsmelding 25 (1973–1974) ble det vist hvordan norsk konkurranseutsatt næringsliv ville bli utradert, dersom statens oljeinntekter ble store og fortløpende ble brukt over statsbudsjettet. Nederland gjorde det da de fant gass, og skapte begrepet «hollandsk syke». Det vil si en boom i økonomien, høy lønnsvekst og sterk valuta som raderte ut industrien, og så hard landing med høy arbeidsledighet og reallønnsnedgang da gassressursene var brukt opp.

Oljefondet og handlingsregelen løsrev i stor grad statens løpende inntekter fra oljesektoren, fra bruken. Ved å plassere fondet i utlandet hindret man også stor valutainngang som ville drevet kronekursen veldig mer opp enn det vi i perioder har opplevd. Endelig gjør fondsordningen og handlingsregelen, hvor vi løpende bruker av fondets realavkastning, at også fremtidige generasjoner får glede av inntektene fra olje- og gassressursene som vi som lever i dag, har utvunnet og fortsatt utvinner.

Det er ingen ting i dag som gjør at disse begrunnelsene for Oljefondet og handlingsregelen er svekket. Heller tvert imot. Vi har lagt oss på et utgiftsnivå på statsbudsjettet som selv med noe videre vekst i Oljefondet ikke vil være holdbar over tid. Skulle vi de neste årene stikke hull på fondet, blir det enda verre for dagens unge og barn. Stor bruk av oljepenger vil fortsatt drive opp lønninger og risikerer å gi sterkere valuta, noe som vil svekke industrien. Det er fortsatt mulig for Norge å gjenta de feilene Nederland gjorde, og lage grunnlaget for et nytt begrep, nemlig Norsk syke.

Ropet om unntak fra handlingsregelen har ett formål; at vi i dag skal slippe å prioritere. Unntak vil gjøre at vi som lever nå, slipper å ta kostnadene ved det grønne skiftet; de dyttes 20–30 år og lenger frem i tid. Behovet for det grønne skiftet bunner i at dagens voksne har vært for lite opptatt av å vedlikeholde og ta vare naturen.

Vi har ikke tatt kostnadene ved de skader vi har påført våre omgivelser. Nå som det er åpenbart at «vedlikehold» må til, skal vi fortsatt lure oss unna kostnadene igjen, ved å knuse sparebøssen til våre barn og barnebarn, slik at vi fortsatt skal kunne bruke våre løpende inntekter som før?

Dette må det bestemt sies nei til.

Innlegget er publisert i Bergens Tidende 2.4.2021.

Publisert: 23. november 2022