Forskning

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.

Steinar Juel

Publisert: 11. mai 2022

Forskning er å bidra med nye klosser i byggverk hvor mange andre har bidratt før. Nye forskningsarbeider bygger på og videreutvikler forskning andre har gjort.

Forskningsrapporter inneholder derfor typisk omtale av tidligere arbeider på området, og angivelse av hva nytt en forsøker å få frem. Referanselistene vil normalt også gi oversikt over tidligere forskning på området.

Det er derfor ganske underlig når en støter på forskningsrapporter som utelater omtale av tidligere viktige arbeider på området, eller ikke tar med viktige bidrag som andre har kommet med, og har referanselister som domineres av egne arbeider.

Rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er en slik rapport (SSB-rapport 2021/33). Den angis å skulle supplere og sammenligne de offisielle tallene for inntekts- og formuesfordelingen i Norge « … med mer fullstendige mål for inntekt og formue». I rapporten utvides inntektsbegrepet til blant annet å omfatte tilbakeholdte overskudd i bedrifter som privatpersoner eier.

Det samme ble gjort av SSB-forskeren Erik Fjærli for over tyve år siden, til dels i samarbeid med en av forfatterne til SSB-rapport 2021/33, Rolf Aaberge. Tilsvarende gjorde SSB-forsker Thor Olav Thoresen med flere i en analyse av fordelingseffekten av skattereformen fra 2006. Det var en studie som ble brukt i en stortingsmelding hvor skattereformen ble evaluert.

I SSB-rapport 2021/33 er det ingen omtale av eller referanse til Fjærlis og Thoresens arbeider, to kolleger i SSB.

Referanselisten i rapporten angir en rekke utenlandske kilder og arbeider. Norske bidrag som det er vist til, er med ett unntak, kun arbeider som minst en av forfatterne av «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» selv har vært med på.

I april 2021, et halvt år før publiseringen av «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», publiserte andre forskere i SSB beregninger av pensjonsformuen til personer og husholdninger i Norge (Elin Halvorsen og Aslak Hetland, «Pensjonsformue i Norge 2018»).

Pensjonsrettighetene vi opparbeider i folketrygden, ble der omregnet til formue, sammen med verdiene av tjenestepensjonsrettigheter og det folk måtte ha av individuell pensjonssparing.

I motsetning til rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» vekket beregningene av pensjonsformuen liten oppmerksomhet. Pensjonsformuen er stor, om lag fire ganger større en bruttonasjonalproduktet, og mye større enn husholdningenes øvrige nettoformue.

Pensjonsformuen er også betydelig jevnere fordelt. Det skyldes at 80 prosent av den er nåverdien av rettigheter vi har i folketrygden. Pensjonsytelsene fra folketrygden er sterkt omfordelende sammenlignet med hvordan lønnsstrukturen er.

Pensjonsformuen er naturligvis svært aldersavhengig, fordi pensjonsrettighetene øker med antall år en har vært i jobb. Pensjonsformueberegningene er først og fremst gjort på aldersgruppen 55–61 år, det vil si personer som er nær ved å ha opptjent full alderspensjon.

For denne gruppen er pensjonsformuen dobbelt så stor som annen privat nettoformue.

Inntekts- og formuesfordelinger måles ofte med Gini-koeffisienten. Den er 0, hvis alle har like stor formue eller inntekt, og 1, dersom én person har all formue eller inntekt. Formuesfordelingen blant 55–61 åringer, før en legger til pensjonsformuen, hadde i 2018 en Gini-koeffisient på 0,66. Koeffisienten falt til 0,35 når en la til pensjonsformuen. Formuesfordelingen blir altså vesentlig jevnere når en inkluderer pensjonsformuen.

Pensjonsordningene varierer mye fra land til land. I noen land er systemet i hovedsak basert på privat sparing, mens det i andre er en blanding av private og offentlige ordninger.

Ut fra de dataene SSB-forskerne fant, fremstår det norske systemet som klart mer omfordelende enn systemet i andre land, selv enn i andre nordiske land.

Forfatterne av «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» korrigerte de offisielle formuesverdiene på noen områder, men valgte ikke å ta med pensjonsformuen i sin rapport.

Kollegenes arbeid er ikke engang nevnt.

Når en pretenderer å presentere mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det svært underlig at et så dominerende element som pensjonsformuen neglisjeres.

Jeg vet ikke hvorfor utelatelser som de jeg har beskrevet, er gjort. Skulle det være en sammenheng mellom det og at man fra forskjellig hold hører om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, så er det svært ille. SSB er ikke en hvilken som helst institusjon. Forskningen på norske data som kommer derfra, har stor autoritet og innvirkning på den økonomisk-politiske debatten.

Jeg håper det jeg antyder, ikke stemmer, og at utelatelsene har gode faglige begrunnelser. Men skulle det være noe i dette, er det noe ledelsen i SSB må rydde opp i.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 9. april 2022.