Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Rettsstat

Nattsvart visjon fra Manifest

Vi kan sikkert få bukt med en hel del uregelmessigheter både i arbeidslivet og på andre områder, hvis vi innfører strenge straffer og sanksjoner. Men det fører oss også mot et samfunn som mange nok vil si ligner mer på noe «nattsvart» enn de forholdene som preger norsk arbeidsliv i dag.

Torstein Ulserød

Publisert: 13. februar 2019

Leder i Manifest, Magnus Marsdal, kommenterer i Klassekampen 5. februar myndighetenes innsats mot arbeidslivskriminalitet, og min kronikk i DN 30. januar om dette. Marsdal tegner, ved anekdotisk bevisføring, et bilde av norsk arbeidsliv som deregulert og «nattsvart». Problemene skyldes angivelig en blanding av høyrepolitikk, arbeidsinnvandring og EØS-avtalen.

Ingen er uenig i at det finnes problemer i arbeidslivet, blant annet med arbeidslivskriminalitet. Det er også sannsynlig at høy arbeidsinnvandring kan øke risikoen for kriminalitet. Men vi hadde arbeidslivskriminalitet før vi fikk EØS-innvandring også, og vi hadde i perioder før dette minst like mye arbeidslivkriminalitet som vi har i dag, ifølge de få studiene som finnes. Og selv om «den nye arbeidsinnvandringen» har skapt noen problemer, har den også bidratt til en formidabel velstandsvekst for nordmenn, og sørget for at mange arbeidsinnvandrere har fått bedret sine livssjanser og levekår.

Det er også misvisende å skape inntrykk av at norsk arbeidsliv generelt har blitt deregulert som følge av «EUs markedsliberalistiske visjon». EØS-avtalen førte åpenbart til en ytre liberalisering av det norske arbeidsmarkedet i form av økt konkurranse utenfra. Men EØS-avtalen førte også til mer nasjonal styring og lovregulering i arbeidslivet, for eksempel ved at vi fikk allmenngjøringsinstituttet. Ved inngåelsen av avtalen implementerte Norge dessuten store mengder EU-regelverk for arbeidslivet, og dette ga på flere viktige områder arbeidstakerne sterkere rettigheter enn norsk lovgivning i utgangspunktet ga. I 2005 fastslo LO i en rapport at «det er vanskelig å påpeke negative konsekvenser for arbeidstakerrettigheter som direkte utslag av avtalen».

Marsdal mener høyresiden har «mislyktes» i arbeidet mot a-krim. Sannheten er at det er vanskelig å vite hvor godt regjeringen har lyktes med å bekjempe a-krim til nå. Av samme grunn som det er vanskelig å slå fast presist hvilket omfang problemene har, er det nok vanskelig å måle fremgang. Men i den nye regjeringsplattformen er ytterligere «styrket innsats» mot a-krim den tydeligste prioriteringen på arbeidslivsfeltet.

Jeg har reist spørsmålet om kampen mot arbeidslivskriminalitet i Norge fortjener plassen som det absolutt høyest prioriterte området innen arbeidsliv. Det er vanskelig å finne dokumentasjon for at problemet generelt er så stort som alle nå fremstiller det. En så stor innsats som regjeringen nå legger opp til, vil måtte gå utover andre viktige områder som Arbeidstilsynet har ansvaret for, samtidig som stadig nye reguleringer, økt kontroll og tilsyn også vil være en belastning for lovlydige bedrifter og menneskene som står bak disse.

Det siste ser ikke ut til å bekymre Marsdal. Men han illustrerer godt hvordan det er mulig å tenke seg at kampen mot a-krim kan drives for langt. Han vil, ironisk nok, etter å ha karakterisert hele EU-prosjektet som en naiv «markedsliberalistisk visjon», lære av EU! Marsdal er nemlig begeistret for de nye personvernreglene (GDPR), fordi disse viser at det ikke er «måte på hva man kan tvinge virksomheter til å etterleve bare bøtene er høye nok». «Innfør tvangsmulkt for alle små og større brudd på bestemmelser», skriver han entusiastisk.

Marsdal vil også at medlemmer i selskapenes styrer skal holdes personlig ansvarlig for disse bøtene. Det er temmelig uklart hva han her egentlig tar til orde for. Det personlige styreansvaret er allerede i dag høyst reelt, og kan medføre erstatningskrav, men da må det være utvist uaktsomhet.

Vi kan sikkert få bukt med en hel del uregelmessigheter både i arbeidslivet og på andre områder, hvis vi innfører strenge straffer og sanksjoner selv for det minste regelbrudd, og holder mennesker økonomisk ansvarlig uten hensyn til utvist skyld. Men det fører oss også mot et samfunn som mange nok vil si ligner mer på noe «nattsvart» enn de forholdene som preger norsk arbeidsliv i dag.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 11.2.19.

Publisert: 28. mars 2023
Arbeidslivskriminalitet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU norge
Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.
EU og EØS
fotball stadium
Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.
EU og EØSNæringspolitikk
formue
Steinar Juel

Formue er så mangt

Den formuen som er mest ulikt fordelt i Norge, er den som skaper verdier for alle andre.
FormuesskattUlikhet
Kristin ClemetMathilde Fasting

Nei, det er ikke feil. Det er uenighet.

Helle Stensbak kaller formuesskattdebatten full av feil. Men uenighet om hvordan skattesystemet bør balansere fordeling, verdiskaping og effektivitet er ikke det samme som feil.
Formuesskatt
Verdensbanken, bistand, penger, fattige, verden, verdenskart, mynter, pengesekk
Torben Bjørke-Henriksen

Alt kan ikke være viktigst

Agendas Trine Østereng bør svare på spørsmålet som utviklingsministeren stiller: hva vil hun prioritere ned?
Bistand og utvikling

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo