Økonomi og velferd

Slipp drosjenæringen fri

Selvsagt må alle som driver næringsvirksomhet forholde seg til lover og regler om skatt, arbeidstider, arbeidsmiljø, sikkerhet med mer. Ut over dette bør det være fritt frem for å kjøre andre mennesker fra A til B, så lenge man blir enig med kunden om pris, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 13. januar 2017

Før jul sendte Samferdselsdepartementet forslag til endringer i yrkestransportloven på høring. Sammenlignet med de store diskusjonene den nye delingsøkonomien og tjenester som Uber har vakt tidligere, har det vært overraskende stille rundt forslaget som nå er på høring.

Drosjenæringen selv puster lettet ut, da det dessverre ikke gjøres noen endringer i den konkurransehemmende løyvetildelingen. Dette setter en effektiv stopper for tjenester som Uber.

Den største endringen i forslaget er å fjerne plikten for den enkelte drosjeløyvehaver til å være tilknyttet en drosjesentral.

Samtidig er drosjesentralenes plikt til å ta imot løyvehavere opphevet.

Det vil heller ikke lenger være behov for godkjenning fra løyvemyndighetene (typisk kommunene) for å opprette en ny drosjesentral, og hele forståelsen av «drosjesentral» moderniseres – en app kan være en fullgod drosjesentral.

Kort sagt blir det fritt frem for alle som kjører drosje til selv å bestemme hvordan de vil formidle sine tjenester, og fritt frem for alle som vil formidle drosjetjenester til å velge hvilke sjåfører de vil samarbeide med og på hvilke betingelser.

Tilknytningsplikten var tåpelig, og det er bra at den fjernes. Men det grunnleggende problemet er allikevel selve systemet med løyver.

Det er vanskelig å forstå at ikke en borgerlig regjering, og en statsråd fra Frp, sørger for å avvikle dette bakstreverske hinderet mot fri etablering.

Hensikten med løyveordningen er å sørge for å holde et tak på antallet drosjesjåfører i hvert distrikt for å sikre utøverne et rimelig utkomme. Men hvorfor i all verden skal det være statens oppgave å regulere slikt?

Vi opererer ikke med løyver til snekkere, bakere, kjøpmenn, malere, eller tenketank-arbeidere for den saks skyld, for å sørge for at det ikke blir for mange dem. Vi overlater det til markedet, fordi det er en mye bedre måte å sørge for en balanse mellom tilbud og etterspørsel på enn alle andre metoder vi kjenner.

Det er også rart at det skal være så viktig at akkurat drosjesjåfører nødvendigvis skal drive med virksomheten på heltid. Hvorfor ikke gi en god mulighet for å tjene ekstra penger i helgene til studenter eller personer med en ellers løs tilknytning til arbeidslivet?

Selvsagt må alle som driver næringsvirksomhet forholde seg til lover og regler om skatt, arbeidstider, arbeidsmiljø, sikkerhet med mer. Og det er heller ikke noe i veien for å kreve en attest av dem som vil kjøre drosje – som omfatter for eksempel krav om førerkort, vandel, forsikringer og lignende.

Ut over dette bør det være fritt frem for å kjøre andre mennesker fra A til B, så lenge man blir enig med kunden om pris.

Så spørs det bare om hele denne diskusjonen er avleggs allerede om noen få år, fordi bilene ikke lenger trenger sjåfører.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 11.1.17.

Publisert: 3. oktober 2023