Næringspolitikk

Selvsagt ingen masseledighet uten oljeskattepakken

Uten oljeskattepakken ville det selvsagt ikke blitt massearbeidsledighet. Utgangspunktet var stor knapphet på arbeidskraft i nesten alle sektorer.

Steinar Juel

Publisert: 12. oktober 2023

Seniorforsker Atle Blomgren ved Norce og professor Atle Guttormsen ved NMBU og Norce stiller i innlegg 6. oktober det retoriske spørsmålet om blant annet undertegnede mener «vi burde akseptert massearbeidsledighet ved Stord og i Verdal for å sikre lavere renter og mer byggeaktivitet på Stovner og Vestby».

Spørsmålet stilles fordi jeg i en kronikk 3. oktober skrev at oljeskattepakken har bidratt til presset i norsk økonomi, og dermed til renten at er hevet raskt.

Dersom oljeskattepakken ikke var vedtatt, ville det selvsagt ikke blitt massearbeidsledighet. Utgangspunktet var stor knapphet på arbeidskraft, innen nesten alle sektorer.

Uten oljeskattepakken ville noen leverandørbedrifter kunne fått mindre å gjøre. Det ville langt fra vært noen katastrofe når det i utgangspunktet er stor knapphet på ingeniører og industriarbeidere.

Erfaringene fra da petroleumssektoren og leverandørindustrien fikk en nedtur i etterkant av finanskrisen, var at arbeidskraften som ble frigjort, ble absorbert i andre sektorer. Så stramt som arbeidsmarkedet har vært, er det all grunn til å tro at det samme ville skjedd nå.

Det er heller ikke noe mål at alle næringer og bedrifter skal opprettholde den aktiviteten de har i utgangspunktet. Omstillinger mellom bedrifter og næringer har historisk vært en del av virkeligheten, og vil være det fremover. Slike omstillinger har bidratt til produktivitetsvekst og høyere reallønninger.

Petroleumsnæringen er svært lønnsom og er en næring vi vil ha i flere år fremover. Trenden over tid vil imidlertid være at den vil bli mindre, særlig på grunn av omstillingene til fossilfrie energiformer. Ved å stimulere næringen over en kort periode, blir omstillingene en står overfor fremover desto bråere.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 10.10.2023.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Støre stryker i historie

Det var ikke fellesskapets midler som bygget opp oljevirksomheten. Det var privat kapital og oppfinnsomme og omstillingsdyktige bedrifter. For havvind er det motsatt.

NæringslivNæringspolitikk

Lars Fr. H. Svendsen

Fri oss fra fritiden

Vi nordmenn har mye fritid. Fryktelig mye fritid.

ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Lars Peder Nordbakken

Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet

Rammebetingelsene for innovative gründere fortjener å bli løftet mye høyere opp på den politiske dagsordenen. Norge har ingen tid å miste.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Innspill til ny stortingsmelding om industri

Til Nærings- og fiskeridepartementet.

NæringslivNæringspolitikk