Økonomi og velferd

Politiske vinder

Det er stor forskjell på å «temme» en i utgangspunktet svært lønnsom virksomhet som olje- og gassutvinning, hvor det var mange cowboyer som ikke var vant til å tenke at grunnrenten tilhører fellesskapet, og å bruke subsidier til å forsøke å få lønnsomhet i utvalgte prosjekter som i utgangspunktet er ulønnsomme.

Steinar Juel

Publisert: 20. mars 2021

Kjell Roland svarer 16. mars på en kort kommentar jeg hadde 6. mars til hans kronikk 28. februar. Saken er dreiningen mot en mer aktivistisk næringspolitikk som vi nå ser i mange land.

Vi må realitetsorientere oss, mener Roland, samtidig som han gir meg rett i at vi i Norge har en del uheldige erfaringer med aktiv industripolitikk. Aktiv statlig politikk var imidlertid vellykket for oljevirksomheten, fremhever Roland, og han tror vi står foran muligheter av samme type nå.

Det er stor forskjell på å «temme» en i utgangspunktet svært lønnsom virksomhet som olje- og gassutvinning, hvor det var mange cowboyer som ikke var vant til å tenke at grunnrenten tilhører fellesskapet, og å bruke subsidier til å forsøke å få lønnsomhet i utvalgte prosjekter som i utgangspunktet er ulønnsomme. Det er fristende å bruke bildet om at det lettere å temme en vill laks enn å blåse liv i en dau sild. Det var heller ikke staten som pekte ut petroleumsvirksomhet som en ny næring for Norge. Staten har selvsagt en rolle overfor næringslivet ved å sette rammer for virksomheten, utvikle infrastruktur, sette inn tiltak mot forurensninger og så videre. Men staten har ikke noe fortrinn i å peke ut vinnere.

Vi bør ikke snu oss etter alle politiske vinder som blåser inn over oss, enten de kommer fra EU eller USA. Jeg tror det vil være svært uklokt, og dyrt, å legge opp til en aktivistisk stat i næringspolitikken. Det betyr selvsagt ikke at norske bedrifter ikke skal lete etter muligheter for grønn verdiskapning, tvert imot.

Innlegget er publisert i Aftenposten 18.3.2021.

Relatert

Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.

SivilsamfunnetBistand og utvikling

Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.

SivilsamfunnetBistand og utvikling

Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.

Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.

HandelEU og EØS

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.

EU og EØS