Politiske vinder
Det er stor forskjell på å «temme» en i utgangspunktet svært lønnsom virksomhet som olje- og gassutvinning, hvor det var mange cowboyer som ikke var vant til å tenke at grunnrenten tilhører fellesskapet, og å bruke subsidier til å forsøke å få lønnsomhet i utvalgte prosjekter som i utgangspunktet er ulønnsomme.
Publisert: 20. mars 2021
Kjell Roland svarer 16. mars på en kort kommentar jeg hadde 6. mars til hans kronikk 28. februar. Saken er dreiningen mot en mer aktivistisk næringspolitikk som vi nå ser i mange land.
Vi må realitetsorientere oss, mener Roland, samtidig som han gir meg rett i at vi i Norge har en del uheldige erfaringer med aktiv industripolitikk. Aktiv statlig politikk var imidlertid vellykket for oljevirksomheten, fremhever Roland, og han tror vi står foran muligheter av samme type nå.
Det er stor forskjell på å «temme» en i utgangspunktet svært lønnsom virksomhet som olje- og gassutvinning, hvor det var mange cowboyer som ikke var vant til å tenke at grunnrenten tilhører fellesskapet, og å bruke subsidier til å forsøke å få lønnsomhet i utvalgte prosjekter som i utgangspunktet er ulønnsomme. Det er fristende å bruke bildet om at det lettere å temme en vill laks enn å blåse liv i en dau sild. Det var heller ikke staten som pekte ut petroleumsvirksomhet som en ny næring for Norge. Staten har selvsagt en rolle overfor næringslivet ved å sette rammer for virksomheten, utvikle infrastruktur, sette inn tiltak mot forurensninger og så videre. Men staten har ikke noe fortrinn i å peke ut vinnere.
Vi bør ikke snu oss etter alle politiske vinder som blåser inn over oss, enten de kommer fra EU eller USA. Jeg tror det vil være svært uklokt, og dyrt, å legge opp til en aktivistisk stat i næringspolitikken. Det betyr selvsagt ikke at norske bedrifter ikke skal lete etter muligheter for grønn verdiskapning, tvert imot.
Innlegget er publisert i Aftenposten 18.3.2021.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
