Offentlig eierskap

«Kraft-arvesølvet» fortjener bedre enn kommunalt eierskap

Når man velger å ta Hafslund av børs, øker dette risikoen for en dårligere eierstyring. Mats A. Kirkebirkeland i Dagbladet.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 28. april 2017

Greier Oslo kommune å forvalte Hafslund like bra uten markedet? Eller vil det nye kommunaliserte kraftselskapet også begynne investere i oljeselskaper, teleselskaper og Expert-butikker?

I dag kom nyheten om at Oslo kommune, gjennom en avtale med det finske kraftselskapet Fortum, kjøper de resterende aksjene i Hafslund, og tar selskapet av Oslo Børs. Transaksjonen er relativt komplisert, og innebærer en splittelse av Hafslunds fire ulike virksomheter (marked, produksjon, nett og fjernvarme) i enkeltdeler, der Oslo kommune og Fortum ender opp med ulike eierandeler i hver virksomhet.

Fordelingen av Hafslunds ulike virksomheter, med tilhørende fusjoner, er fornuftige. Da tenker jeg spesielt på at Fortum kjøper Hafslunds markedsvirksomhet (kjøp og salg av kraft) og at Oslo kommunes kraftproduksjonsselskap, E-CO, overtar mesteparten av Hafslunds produksjonsvirksomhet. Større produksjonskapasitet gir større fleksibilitet, med potensial til å få bedre betalt for kraften over tid. Det sammen kan sies om sammenslåingen av Hafslunds jernvarmedivisjon med Klemetsrudanlegget.

Men den fremtidige forvaltningen av eierskapet til Oslo kommunes nye kraftselskaper innebærer en ny type «politisk» forvaltningsrisiko, som Oslo kommune har unngått hittil. I et Civita-notat om eierskapet til norske kraftselskaper, gjennomgår jeg hvordan kommuner og fylkeskommuner har forvaltet inntektene fra «kraft-arvesølvet» rundt omkring i landet. Den mest kjente skandalen er Terra-skandalen, men her er et utdrag av andre og mindre kjente eksempler:

• Troms Kraft, eid 60 prosent av Troms fylkeskommune og 40 prosent av Tromsø kommune, tapte to milliarder kroner som følge av regnskapssvindel, i etterkant av investeringer i det svenske selskapet Kraft & Kultur AB.
• Oljeselskapet North Energy i Alta ble startet av en rekke lokale kraftselskaper i Nord-Norge. I 2015 hadde kommuner og kraftlag i Nord-Norge tapt rundt 100 millioner kroner på investeringen. Etter et aksjefall på over 90 prosent på seks år, har North Energy brukt 2,5 milliarder kroner uten å finne et eneste drivverdig funn. 1,8 milliarder kroner er mottatt i skatterefusjon fra staten.
• Lyse Energi, et kraftselskap eid av 16 kommuner i Rogaland, hadde i 2015 tapt 320 millioner kroner på investeringer i det børsnoterte oljeselskapet Noreco.
•  NTE har tapt 50 millioner kroner på å drive 10 Expert-butikker (forbruker-elektronikk) i Trøndelagsregionen.
• Skagerak Energi fikk et samlet tap på 572 millioner ved å kjøpe 34 prosent i selskapet Telenor Cinclus, der målet var å bli den ledende totalleverandøren for automatiske strømmålere i Norden.
• De seks offentlig eide kraftselskapene BKK, Agder Energi, Nord-Trøndelag EV, Troms Kraft, Eidsiva Bredbånd og Altibox, som er eid av Lyse, tapte mellom en halv og én milliard kroner, gjennom teleselskapet Bredbåndsalliansen.

At Hafslund har vært delprivatisert og børsnotert har gitt en beskyttelse mot lignende eierstyring fra Oslo kommunes side. Når man nå velger å ta selskapet av børs, øker dette risikoen for en dårligere eierstyring, ettersom fremtidige investeringer og drift blir mer lukket og politisk styrt, uten at ”markedet” kan disiplinere styringen av selskapet. Dette vil nok ikke skje med det første, fordi Oslo kommunes eierskap virker å være svært profesjonelt, men det kan skje over tid.

Inntektene fra Norges «kraft-arvesølv» er for viktig og verdifull til at det offentlige skal forvalte eierskapet alene. Et delprivatisert og børsnotert kraftselskap, der det offentlige er majoritetseier, er den beste eierskapsformen. Slik er Hafslund blitt forvaltet frem til i dag.

Innlegget var publisert i Dagbladet 26. april 2017.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Steinar Juel

Støre stryker i historie

Det var ikke fellesskapets midler som bygget opp oljevirksomheten. Det var privat kapital og oppfinnsomme og omstillingsdyktige bedrifter. For havvind er det motsatt.

NæringslivNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet

Rammebetingelsene for innovative gründere fortjener å bli løftet mye høyere opp på den politiske dagsordenen. Norge har ingen tid å miste.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Innspill til ny stortingsmelding om industri

Til Nærings- og fiskeridepartementet.

NæringslivNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Produktivitet: Regjeringen avslører oppsiktsvekkende lave ambisjoner

Knapt noen andre enkeltaktører i økonomien er mer følsomme for rammebetingelser og incentiver enn gründere med vekstambisjoner.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Steinar Juel

Alle «besudles» vi av oljepenger

Hver femte ansatt innen høyere utdanning og hver femte lærer i barneskolene får i praksis sin lønn fra oljefondet. Gjør det dem uegnet til å undervise i klimaspørsmål?

Næringsliv