Å gamble med fellesskapets Energi
Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Publisert: 29. mars 2023
I 2023 har vi fått et nytt stort kraftselskap i Norge, etter at fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi ble fullført. Det nye selskapet blir Norges nest største kraftselskap etter Statkraft.
Å Energi er navnet på barnet, etter en intern navnekonkurranse. Ideen bak navnet til det nyfusjonerte selskapet er å skape et «rom for å fylle inn verb relevant for kraftselskapet» som «for eksempel «skape» eller «produsere»», slik at man kan skrive «Å skape Energi» og «Å produsere Energi» i logoen til selskapet.
Å skatte av Energi
I pressemeldingen om fjerdekvartalsregnskapet til Agder Energi, som også inkluderer foreløpige regnskapstall for hele 2022, trekker selskapet frem at det underliggende driftsregnskapet for fjoråret endte på 6,3 milliarder kroner. I 2021 var tilsvarende resultat 4,8 milliarder kroner. Altså en god vekst.
Resultatet etter skatt gikk derimot ned fra året før: 1,5 milliarder kroner i 2022 mot 1,9 milliarder kroner i 2021.
Selskapet skriver at «årsaken til et høyere driftsresultat, men et lavere resultat etter skatt, skyldes en vesentlig økning i skattebelastningen».
Å skjule tap på Energi
Men når man leser kvartalsrapporten til selskapet, kommer det frem andre forklaringer.
Den oppmerksomme leseren fikk kanskje med seg at selskapet refererte til «det underliggende resultatet etter skatt» i pressemeldingen. Selskaper av Å Energis størrelse må også rapportere sitt regnskap etter IFRS-regnskapsstandard, den mest brukte internasjonale regnskapsstandarden.
Etter denne regnskapsstandarden er Å Energis resultat etter skatt (majoritetens andel) på 166 millioner kroner. I 2021 var tilsvarende resultat over to milliarder kroner.
Men tallene blir enda verre dersom man ser på totalresultatet (majoritetens andel), der selskapet rapporterer om et tap på 13 millioner kroner for 2022.
Til tross for at Å Energi økte driftsinntektene fra 20,6 til 35,8 milliarder kroner fra 2021 til 2022, satt altså selskapet igjen med et negativt totalresultat. Hvordan er det mulig?
Å trade Energi
Svaret finner man i note 3 i rapporten. I likhet med en rekke andre offentlig eide kraftselskaper, har også Å Energi inngått finansielle prissikringsavtaler på deler av den fremtidige kraftproduksjonen i flere år fremover.
I takt med at kraftprisene endres må kraftselskapene derfor bokføre løpende verdiendringer på de inngåtte priskontraktene.
For 2022 opplyser Å Energi at verdiendringen av de inngåtte priskontraktene er negativ med 5,5 milliarder kroner totalt. Omtrent 1 milliard kroner er bokført som realiserte tap, mens 4,5 milliarder kroner er bokført som urealiserte tap.
Til sammenligning måtte Å Energi bokføre et tap på 1,2 milliarder kroner for 2021, hvor 250 millioner ble realiserte tap.
Å skylde på høy skatt på Energi
Nå kan selvfølgelig kraftprisen falle i fremtiden, noe som kan redusere og eventuelt snu de urealiserte tapene på de inngåtte priskontraktene. Et prisfall vil imidlertid være negativt for Å Energis kraftproduksjon som ikke er prissikret.
Slik fungerer jo forsikringsordninger. Men en fordel (for selskapet, ikke staten) av å bokføre milliardtap på trading, er at man reduserer skattekostnaden.
Å Energi opplyser om at «Verdiendringene har medført en negativ skattekostnad (inntekt) på 3 094 mill. kroner» for 2022.
Når konsernsjef Steffen Syvertsen i pressemeldingen siteres på at «skatteøkningene som regjeringen innførte i 2022, har imidlertid medført en svekket investeringskapasitet til å sette i gang nye prosjekter og oppgraderinger av vannkraftverk, samt redusert mulighet til å tilby fastpriskontrakter» og at «hele 76 prosent av konsernets resultat før skatt går tilbake til samfunnet i form av overskuddsskatt, grunnrenteskatt og høyprisbidrag», er dette en sannhet med modifikasjoner.
I note 4 i rapporten kan man blant annet lese at den totale skattekostnaden til Å Energi er redusert fra omtrent 2,1 milliarder i 2021 til 1,5 milliarder kroner i 2022.
Den totale skattekostnaden i prosent av resultatet før skatt økte riktignok fra 51 til 90 prosent gjennom året, blant annet som følge av økt grunnrenteskatt, men fellesskapet satt altså likevel igjen med mindre, som følge av bokførte tap på Å Energis prissikring – som igjen reduserte selskapets skattekostnad.
Hvem som er Å Energis motpart i priskontraktene, og som dermed sitter på urealiserte milliardgevinster, hadde det vært interessant å få vite mer om. Kanskje det er traderne i Statkraft?
Mye av strømpris-debatten har handlet om nasjonale problemstillinger som kraftkabler til utlandet, prissystem, grunnrenteskatt og så videre. Men hvordan de mange offentlige kraftselskapene forvalter felleseide naturressurser er minst like viktig.
Mange av kommunene i Agder har eierandeler i Å Energi. De har også et ansvar for forvaltingen av våre felleseide kraftressurser.
Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 27.3.2023.
Relatert
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet
