Næringsministerens unødvendige bekymringer
Det er menneskelig å bekymre seg unødvendig. Det er ingen grunn til at et stort underskudd på handelsbalansen til Fastlands-Norge skal holde næringsministeren våken om natten.
Publisert: 6. november 2021
Det er menneskelig å bekymre seg unødvendig. Det er ingen grunn til at et stort underskudd på handelsbalansen til Fastlands-Norge skal holde næringsministeren våken om natten.
Næringsminister Jan Christian Vestre har i flere intervjuer, blant annet i DN 27. oktober, signalisert hva han tenker om næringspolitikken fremover. Han har rett i at vi, både forbrukere og næringslivet, står overfor store omstillinger for å få ned utslippene av klimagasser. Vestre skisserer ellers fire forhold som særlig bekymrer ham:
- Investeringer i olje og gass som er syv ganger høyere enn i fastlandsindustrien
- Lav sysselsettingsgrad
- Stadig større handelsunderskudd for fastlandet
- Negativ produktivitetsutvikling.
Næringsministerens trenger i liten grad bekymre seg for disse forholdene.
Sammenlignet med andre høyt utviklede land, har produktivitetsutviklingen i Fastlands-Norge de siste 20 årene vært relativt høy. Det vises blant annet i nasjonalbudsjettet for 2022. Under lavkonjunkturer, som den vi hadde i fjor, er det helt vanlig at produktiviteten faller, fordi bedriftene nedbemanner mindre enn produksjonen faller.
De siste tiårene er det i Norge særlig tjenesteytende næringer som har hatt en sterk produktivitetsvekst, ikke industrien.
«Vi skal ta tak i dette og hjelpe næringslivet med å få opp produktiviteten», sa Vestre til DN.
Den beste hjelpen han kan gi, er å sørge for at det er sterk konkurranse, og at staten ikke etablerer særegne avtaler med noen utvalgte bedrifter.
Som tidligere bedriftsleder har Vestre sikkert erfart at sterk konkurranse gjør bedriftene mer oppfinnsomme, både med å utvikle produkter og med å effektivisere produksjonen. Hvis Vestre virkelig er opptatt av produktivitetsutviklingen, bør han også si nei til næringspolitikk som skal holde liv i eller etablere ulønnsomme bedrifter og prosjekter. Næringspolitikk som ikke er basert på lønnsomhet, reduserer produktiviteten.
Det er en overdrivelse å si at sysselsettingsandelen i Norge er lav. Den er blant de høyeste i OECD-området, og har gått en del opp siden 2017. Sverige ligger høyere enn Norge, og mer kan gjøres for å få sysselsettingsandelen enda høyere også her. Spesielt bekymringsfullt er det at flere unge synes å falle ut av arbeidslivet.
Tettere oppfølging av dem som dropper ut, må til, men det er også et spørsmål om noen av våre velferdsordninger er så sjenerøse at incentivene til å søke arbeid blir for svake.
Hva er problemet med at oljeinvesteringene er syv ganger større enn investeringene i fastlands-industrien?
Oljeinvesteringenes størrelse er en konsekvens av at det fortsatt utvikles og letes etter nye oljefelt, en politikk Ap/Sp-regjeringen vil videreføre. Det er ikke plass til å ekspandere på alle områder samtidig i en økonomi hvor det er kapasitetsskranker.
Helt fra oljealderens spede begynnelse har det vært kjent og akseptert at oljevirksomheten i stor grad ville vokse på bekostning av industri.
Det er menneskelig å bekymre seg unødvendig. Det er ingen grunn til at et stort underskudd på handelsbalansen til Fastlands-Norge skal holde næringsministeren våken om natten. Norge er i en svært gunstig utenriksøkonomisk situasjon, med store fordringer på utlandet etter mange år med overskudd på driftsregnskapet.
Vi vil fortsatt i noen tiår eksportere olje og gass, og vi har store finansinntekter fra utlandet.
Det har ingen mening å sette egne mål for eksporten fra Fastlands-Norge. Lønnsom produksjon er det avgjørende, enten det er til eksport, i konkurranse med import, eller annen produksjon det er etterspørsel etter innenlands.
Helse- og omsorgssektoren vil bli en ekspanderende sektor fremover, og der trengs det stadig flere arbeidstagere. Det synes å være glemt i diskusjonen om arbeidsplasser og det grønne skiftet.
USAs forrige president, Donald Trump, var sterkt bekymret for underskuddet på USAs handelsbalanse, spesielt mot Kina. Hans økonomteam greide aldri å få ham til å forstå at dette skyldtes lav sparing i forhold til investeringene i USA.
Kanskje noen av de dyktige økonomene som er knyttet til Arbeiderpartiet vil lykkes bedre med å forklare sammenhengen mellom sparing, investeringer og handelsunderskudd enn det Trumps rådgivere gjorde.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 4.11.2021.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet
Innspill til ny stortingsmelding om industri
Produktivitet: Regjeringen avslører oppsiktsvekkende lave ambisjoner