Skal norske bedrifter skape arbeidsplasser etter koronakrisen, må regjeringens krisetiltak avsluttes så snart som mulig
Kanskje vi nå bør få opp øynene for hva en ganske alminnelig bedrift i et hvilket som helst lokalsamfunn betyr for dette samfunnets utvikling og for vårt nærmiljø, skriver statsviter Jan Erik Grindheim.
Publisert: 1. mai 2020
Koronakrisen har vist hvor viktig bedriftene er for samfunnet. Det er her omstillingene vil skje når krisen er over.
Mange mener at koronakrisen har vist oss hvor viktig staten er i det norske samfunnet. Men det gjelder også det private næringslivet. Bedriftene er ikke bare arbeidsplasser som gir oss noe å leve av og inntekter til stat og kommune. Det gir oss også sosiale møteplasser og viktige samfunnsbyggere lokalt og regionalt.
Ved inngangen til dette året var det mer enn 615.000 sysselsatte bosatt i Viken. Disse arbeidet i 135.591 næringsbedrifter i regionen.
Men fra midten av mars til midten av april måtte over 75.000 personer søke om dagpenger, og nesten 11 prosent av arbeidsstyrken i Viken er nå arbeidsledig. Verst er det i reiselivskommuner som Hol og Hemsedal, hvor en fjerdedel av arbeidsstyrken er permittert. Også Ullensaker, Gol og Nannestad er hardt rammet med nesten 20 prosent permitterte. Dette får naturligvis økonomiske konsekvenser på lang sikt, men de sosiale utfordringene det skaper, er kanskje enda verre.
En verdensomspennende pandemi er utfordrende for et land som Norge, siden rundt halvparten av vår verdiskaping er knyttet til eksport. Riktignok går rundt 80 prosent av eksporten til EUs indre marked, men også dette er en del av den globale handelen med varer og tjenester. Dette skaper utfordringer for en økonomi der to tredjedeler av arbeidsplassene er i privat sektor, og mange av dem i konkurranseutsatte næringer.
Men det påvirker også offentlig sektor, som i Norge har nytt godt av mange år med solid verdiskaping i bedriftene. Hvis arbeidsledigheten fortsetter å stige, vil også inntektene til staten og kommunene bli redusert, og velferdsstatens fremtidige bærekraft vil være truet.
Viken huser 22 prosent av alle private bedrifter i Norge. Mange av disse er uten ansatte, men Viken er den regionen i Norge med flest små og mellomstore bedrifter, og blir bare slått av Oslo for bedrifter med mer enn hundre ansatte.
Hvis bedrifter må legges ned som følge av koronakrisen, vil dette skape store problemer for mange lokalsamfunn. Ikke bare som følge av arbeidsplasser som forsvinner, men også fordi den lokale etterspørselen som bedrifter skaper, påvirkes i negativ retning økonomisk og i en større sammenheng hvor bedriftene fungerer som sosiale møteplasser og en integrert del av lokalsamfunnets infrastruktur.
For noen år tilbake var det mye fokus på såkalte hjørnestensbedrifter, som gjerne var av sentral betydning for sysselsettingen i små lokalsamfunn. Slik er det fortsatt, men kanskje bør vi nå også få opp øynene for hva en ganske alminnelig bedrift i et hvilket som helst lokalsamfunn betyr for dette samfunnets utvikling og for vårt nærmiljø? Tenk bare på eksemplene ovenfor, med reiselivskommunene Hol og Hemsedal hvor ledigheten nå er rekordhøy.
Hvis norske bedrifter skal være globalt konkurransedyktige og opprettholde og skape nye arbeidsplasser også etter koronakrisen, kan de ikke leve på regjeringens kontantstøtte og andre krisetiltak altfor lenge. Slike tiltak må avsluttes så snart det er mulig, og bedriftene må igjen utsettes for en normal markedseksponering. Det er dette som skaper innovasjon i private bedrifter, og tradisjonelt har norske bedrifter og arbeidstagere vist vilje og evne til å omstille seg og søke nye muligheter når permitteringer og arbeidsledighet rammer.
Slik ser det også ut til å være i forbindelse med koronakrisen. Ifølge en ny forskningsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, sier en stor andel av de som for tiden er permittert, at de vil ta en ny utdanning hvis de mister jobben som følge av koronakrisen.
Og det mest oppløftende er kanskje at de fleste av disse ikke nødvendigvis ønsker å videreutdanne seg innen samme yrke, men satse på en ny karriere. Dette bør vi dra nytte av og se nærmere på. Altså hvordan næringslivets samfunnsbyggende rolle kan utvikles videre, for eksempel gjennom et utvidet samarbeid mellom private bedrifter og offentlige myndigheter om etablering av etter- og videreutdanningstilbud for permitterte og arbeidsledige i Viken, og der Universitetet i Sørøst-Norge allerede er en sentral aktør.