Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda, kan ikke ha lest min kronikk om statens makt i Norge ordentlig.
Jeg «reduserte» ikke «spørsmålet om Norges utfordringer til å handle om mindre skatt til landets rikeste, mindre regulering og mer privatisering» (25. juni). Det er en freidig omskrivning.
Jeg skrev om betydningen av å ha en sterk privat sektor.
Grunner til at vi trenger privat sektor
Alle vet hvorfor vi trenger en sterk offentlig sektor. Men hvorfor trenger vi en sterk privat sektor?
Her er noen viktige grunner:
- Private bedrifter er utsatt for konkurranse, og derfor må de hele tiden bestrebe seg på å jobbe smartere og mer effektivt. På den måten bidrar de til innovasjon og en produktivitetsutvikling som kommer alle til gode.
- Private bedrifter sprer risiko og reduserer sløsing. Det er bedre at mange tar litt risiko enn at det offentlige tar enorm risiko på skattebetalernes vegne. Og de som bruker sine egne penger, er antagelig mer opptatt av å unngå sløsing enn de som bruker «eierløse» penger.
- Private bedrifter øker mangfoldet og gir arbeidstagere, brukere og borgere valgmuligheter. Hvis det bare finnes én arbeidsgiver eller én tilbyder av visse tjenester, er det ingenting å velge blant, sammenligne med eller lære av.
- Arbeidsplassene i private bedrifter må være lønnsomme. Det trenger ikke alle arbeidsplasser i offentlig sektor å være. Men vi trenger lønnsomme arbeidsplasser og tilstrekkelig stor verdiskaping til at vi kan finansiere velferden.
- Private bedrifter er ekstra viktige i små lokalsamfunn. De tilbyr arbeidsplasser og bidrar ofte langt mer til lokalsamfunnet enn kommunen kan gjøre.
- En sterk privat sektor er også viktig for å sikre maktspredning. Det er enormt mye makt samlet på statens hender, og denne makten trenger en «motmakt».
Sektorer som skal gjennomgås
Gitmark skriver at hun ikke ønsker å utradere alle private velferdstilbydere, og hun syns det er merkelig at jeg har nevnt asylmottak.
Jeg gjør det fordi Ap-Sp-regjeringen er blitt enig med SV (og Rødt) om å sette ned et utvalg som «skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester».
Utvalget har fått et mandat som er litt mer åpent, men det er ikke alle utvalgsmedlemmer som aksepterer dette.
De sektorene som skal gjennomgås, er barnehager, skoler, barnevern, eldreomsorg, spesialisthelsetjenester, arbeidsmarkedstiltak og asyl- og flyktningmottak.
Forutsigbarhet for de private
Gitmark spør hvorfor bedriftene påstår at det er viktig med forutsigbarhet når de ikke protesterer når skattene settes ned.
Man skulle tro svaret var åpenbart.
Ingen syns det er problematisk at utgiftene plutselig går ned. At de plutselig går opp, kan være vanskelig å håndtere for noen hver.
Men uforutsigbarhet for næringslivet dreier seg om noe mer.
Det handler også om dårlige prosesser, løfter som blir brutt, forslag som ikke er utredet, og forslag som gis tilbakevirkende kraft. Avkommersialiseringsutvalget skaper heller ikke forutsigbarhet for de private tjenestetilbyderne.
Generelt vil nok næringslivet gjerne bytte ut lav skatt og uforutsigbarhet med litt høyere skatt og forutsigbarhet.
Nå opplever mange at det både er blitt høyere skatt og økt uforutsigbarhet.
Det taper alle på.
Teksten er publisert i Aftenposten 28.6.2023.
Relatert
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
Skatt i teori og praksis
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
