Bedriftseierne bidrar med store skatteinntekter
Mennesker med formue har ikke pengene sine banken, og bare en svært liten andel brukes til forbruk. Pengene er investert i næringsvirksomhet landet rundt, og bidrar til sysselsetting og skatteinntekter til fellesskapet.
Publisert: 6. april 2019
Etter SVs landsmøte kunne man lett få inntrykk av at mennesker med formue i Norge ikke arbeider, men bare lever av renter og utbytte. Audun Lysbakken snakket i sin landsmøtetale om «Direktørskatt. Spekulantskatt. Maktskatt. Mer skatt på luksus og privilegier,» og de rike ble omtalt som «den økonomiske eliten» og «overklassen». At skattelettelser bidrar til investeringer ble omtalt som «politisk overtro, økonomisk sjamanisme».
Det kom forslag om luksusskatt for de rike, og om at all arv over 50 millioner kroner skulle betales i arveavgift.
Antagelsene i SV er at rike mennesker nærmest har pengene i likvide midler, at barna deres bare får penger i arv uten å løfte en finger, og at skattelettelser bare betyr at disse menneskene bruker enda mer på luksus.
I virkeligheten er bildet ganske annerledes. Ved å bruke nye tall fra en stor database som Handelshøyskolen BI har laget, er det mulig å analysere historiske skattedata på individnivå. Disse dataene kobler skattytere til deres eierskap i bedrifter, slik at vi får et mer utfyllende bilde av bedriftseiernes totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag.
Analysene viser at 110.000 mennesker – 2,9 prosent av alle skattytere i Norge – hadde formue i arbeidende kapital, altså i bedrifter, i 2014. De betalte over 50 milliarder kroner i direkte inntektsskatt.
Det vil si at bedriftseiere betalte 11,6 prosent av all inntektsskatt som personlige skattytere bidrar med totalt.
Den perioden vi har analysert, fra 2005 til 2015, er også preget av mange skatteendringer, noe som kommer tydelig frem i tallene. Det viser at skatteendringer er dynamiske, både når det strammes til og når det gis lettelser.
Ser vi på hva mennesker med formue bidrar med, er ikke det først og fremst penger i banken, men arbeidsplasser. I 2014 var det over 800.000 årsverk som var sysselsatt i bedrifter der eierne var i formuesskatteposisjon og dermed betalte formuesskatt.
Debatten om formuende næringsdrivende handler ofte om bidraget de betaler gjennom formuesskatten. En helhetlig gjennomgåelse av samfunnsbidraget fra formuesskatteytere som er næringsdrivende eller har investeringer i næringsliv, som inkluderer både det direkte og indirekte skattebidraget fra deres næringsvirksomhet, avdekker et langt større bidrag enn formuesskatten utgjør.
Tallene viser at mennesker med store formuer har en stor del av pengene sine investert i næring. De betaler inntektsskatt, kapitalinntektsskatt, selskapsskatt fra virksomhetene sine og formuesskatt.
Det gjennomsnittlige skattebidraget fra alle skattytere, både de som er i formuesskatteposisjon og de som ikke er i formuesskatteposisjon, er cirka 115.000 kroner (i 2014). Har man en liten næringsvirksomhet, som betyr at netto ligningsformue er et sted mellom én og ti millioner kroner, blir skattebidraget 3,64 ganger høyere, altså cirka 417.000 kroner i snitt.
Har man formuen i en litt større næringsvirksomhet, mellom 50 og 100 millioner kroner i netto ligningsformue, er skattebidraget i snitt mer enn 35 ganger større.
Mennesker med formue har ikke pengene sine banken, og bare en svært liten andel brukes til forbruk. Pengene er investert i næringsvirksomhet landet rundt, og bidrar til sysselsetting og skatteinntekter til fellesskapet.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 5.4.19. Kronikken er basert på denne rapporten:
https://www.civita.no/publikasjon/skatt-og-samfunnsbidrag
Relatert
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
Null rike nullskattytere