Marsdal er forvirret
At jeg, som økonom i Civita, er mot subsidiering av nye store industriprosjekter, mens NHO er for statlig støtte, skaper hodebry for Magnus Marsdal, lederen av tankesmien Manifest.
Publisert: 23. juli 2023
Han behandler spørsmålet i Klassekampen 18. juli, og utgangspunktet er et innlegg jeg hadde i Dagens Næringsliv 5. juli.
Når NHO representerer kapitaleierne, og Civita, ifølge Marsdal, er «NHO-eid», hvordan kan jeg, som økonom i Civita, da mene noe annet enn NHO?
Etter å ha analysert spørsmålet på en marxistisk måte, kommer Marsdal fram til at NHO og Civita er et tohodet troll. NHO-hodet ber om mer statlig støtte, mens Civita-hodet forteller historien om at kapitaleiernes overskudd kun er avhengig av deres dyktighet, ikke av fellesskapet. På denne måten jobber trollet for mest mulig penger til kapitalistene, først i form av subsidier i bedriftenes utviklingsfase og så rettferdiggjøring av lavest mulig skatter når bedriftene er i overskuddsfasen.
Dette var en morsom konspirasjonsfortelling! Samtidig har jeg forståelse for at Marsdal blir forvirret. Sett fra hans ståsted langt ut på venstresiden er det nok ikke enkelt å forstå at strukturene og meningene i andre politiske miljøer ikke er så monolittiske som det han er vant til.
Civita har om lag 120 eiere, og NHO er én av dem. NHO er en næringsorganisasjon, Civita er en liberal tankesmie som opptrer uavhengig av sine eiere. Det er også slik at det er den enkelte medarbeider i Civita som mener noe, ikke Civita som sådan.
Jeg er reelt dypt bekymret for den aktivistiske industripolitikken som er kommet på mote i Norge og i de fleste andre vestlige land. Det vil bidra til lavere produktivitet og reallønninger, og til mindre penger og arbeidskraft til viktige fellesoppgaver som forsvar og velferdstjenester. Det er riktig, som jeg skrev i DN, at det vil spise av skattepengene og pensjonsfondet til hardtarbeidende sykepleiere, industriarbeidere og butikkansatte.
Det er tydeligvis ikke noe Marsdal er opptatt av.
Innlegget er publisert i Klassekampen 21.7.2023.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
