Konkurranse på ulike vilkår skaper konflikter
Skal noen bruke mer, må andre bruke mindre, for eksempel av ren elektrisitet eller arbeidskraft.
Publisert: 16. februar 2023
Per Øyvind Langeland i NHO kommenterte 11. februar en kronikk jeg hadde i DN 9. februar, der temaet var at det blir kriser når en vil alt i næringspolitikken. Kronikkens kritikk var ikke rettet mot næringslivet, men mot myndighetene, særlig regjeringen.
Langeland har rett i at de høye strømprisene vi har nå, i stor grad skyldes Russlands invasjon av Ukraina og Vestens økonomiske sanksjoner mot Russland. Kronikken min handlet imidlertid ikke om situasjonen nå, men om det som ser ut til å kunne bli situasjonen fremover.
Jeg skrev heller ikke bare om knappheten på strøm, men også om knapphet på arbeidskraft.
Jeg er langt fra alene om å være bekymret for hvordan politiske mål som ikke er nødvendige, hverken for å få ned klimautslippene eller for en balansert utvikling av norsk økonomi, kan bidra til store ubalanser fremover. Professor Karen Helene Ulltveit-Moe og et mindretall i Energikommisjonen, med blant andre lederen Lars Sørgard, skrev om mye av det samme i DN 10. februar.
Det er viktig å få ned klimagassutslippene, og det grønne skiftet vil kreve mer bruk av ren elektrisitet. Vi trenger imidlertid ikke selv å produsere ny, ressurskrevende klimateknologi, dersom det krever omfattende statlig støtte.
Det er viktig å økonomisere med knappe produksjonsressurser, som blant annet ren energi og arbeidskraft.
Det er ikke konfliktskapende å påpeke at økt etterspørsel etter knappe ressurser, som ren elektrisitet og arbeidskraft, fra statsstøttede prosjekter går ut over andre bedrifter og husholdninger. Det er slik markeder fungerer.
Skal noen bruke mer, må andre bruke mindre, så lenge ikke tilgangen på produksjonsressursene øker like raskt som etterspørselen. Det ligger det ikke an til at vil skje med ren elektrisitet og arbeidskraft.
Om det underkommuniseres at ulike vilkår for konkurranse får konsekvenser for dem som ikke subsidieres, eller har fordeler på annen måte, kan det skape konflikter når det oppdages.
Man kunne ønsket seg, som Langeland er inne på, at myndighetene for lengst hadde forberedt høyere elkraft-produksjon, økt kapasiteten i strømnettet, og sterkere fremmet energiøkonomisering.
I næringspolitikken må man imidlertid forholde seg til at vi står der vi står. Gjøres ikke det, vil vi i mange år oppleve konflikter og vedvarende strømkrise i Norge, noe ingen er tjent med.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 13.2.2023.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
