Innovasjon og entreprenørskap

Nye bedrifter startes ikke av politikere fra MDG

Mathilde Fasting blogger: Selv om Aftenposten roser MDGs gründerstrategi, er det verdt å påpeke at politikerne ikke skal velge bransjer, men bidra med generelle rammebetingelser og tilrettelegging. Nye bedrifter startes ikke av politikere.

Mathilde Fasting

Publisert: 7. september 2017

Aftenposten roste MDGs gründerplan på lederplass 5.9. Unge bedrifter er en viktig dynamo for verdiskaping, men MDG vil skape nye bedrifter med subsidier, og pakken som foreslås har ingen muligheter til å erstatte oljearbeidsplassene som MDG vil fjerne.

10 000 arbeidsplasser er heller ikke ambisiøst. Nylig publiserte BI en rapport som viste at nyetablerte bedrifter står for nesten to tredjedeler av jobbskapingen i privat sektor. Mellom 2003 og 2014 ble det etablert 350 000 nye fulltidsarbeidsplasser, og 220 000 av dem kom fra oppstartsselskaper. Den sier det Villeman Vinje og jeg sa i Aftenpostens spalter for snart to år siden: Oppstartsbedrifter bidrar med sysselsettingsvekst og utfordrer kontinuerlig de eksisterende bedriftene til å bli mer innovative og konkurransedyktige.

I omstillingen av norsk økonomi, bør fremvekst av nytt innovativt næringsliv prioriteres høyt. Oppstartsbedriftene trenger kompetent kapital, mennesker som vil satse, ta risiko, bidra med kapital og være med på kommersialiseringen og veksten. Selv om Aftenposten roser MDGs gründerstrategi, er det verdt å påpeke at politikerne ikke skal velge bransjer, men bidra med generelle rammebetingelser og tilrettelegging. Nye bedrifter startes ikke av politikere.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 6.9.17.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Per Christiansen

Folkeavstemningen om EU i 1994

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

EU og EØS

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester