Myter om jobbskaping

Aftenposten gjentar myter om at unge bedrifter ikke skaper arbeidsplasser. I realiteten gjør de det, og vekstevnen deres må forsterkes av skatte- og innovasjonspolitikken. Fasting, Vinje og Ras-Vidal i Aftenposten:

Mathilde Fasting

Villeman Vinje

Publisert: 7. oktober 2015

Mathilde Fasting, prosjektleder, Civita , Villeman Vinje, samfunnsøkonom, Civita , Daniel Ras-Vidal, Abelia, daglig leder, Foreningen for innovasjonsselskaper

Aftenposten gjentar myter om at unge bedrifter ikke skaper arbeidsplasser og at 85-90 prosent av arbeidsplassene blir skapt i eksisterende bedrifter. Problemet er at det ikke stemmer. I realiteten er det unge bedrifter som skaper nye arbeidsplasser, og vekstevnen deres må forsterkes av skatte- og innovasjonspolitikken når Norge omstilles.

Både norsk og internasjonal statistikk viser at netto jobbskaping er det unge bedrifter som står for, mens det normalt er en netto nedgang i arbeidsplasser i modent næringsliv. Dette er ikke overraskende da kostnadskutt, effektivisering, internasjonal outsourcing eller nedleggelse ofte er virkeligheten for etablerte bedrifter.

Fra 2013 til 2014 viser en SSB-studie at positiv jobbskaping skyltes 66 500 nye arbeidsplasser i nyetablerte bedrifter, under ett år gamle. I etablert næringsliv gitt det til sammen tapt 31 500 arbeidsplasser, men bak dette tallet skjuler det seg betydelig dynamikk. I bedrifter som var operative ble det skapt 185 000 arbeidsplasser og lagt ned 163 000 arbeidsplasser. Samtidig gikk 53 500 arbeidsplasser tapt som følge av at bedrifter stengte ned.

Vi underslår ikke at innovasjon og jobbskaping er viktig i etablerte bedrifter, slik tallene over illustrerer. Det er tross alt her de fleste jobber. Vårt poeng er at omstillingen bør modne bedrifter kunne håndtere på egen hånd, ved å trekke på overskudd eller lån på egne verdier. Bedre generelle rammevilkår for verdiskaping, herunder lavere selskapsbeskatning og lavere eierbeskatning, er det viktigste for å støtte omstilling og innovasjon i etablerte bedrifter. Det er de siste kronene i bedriftene som brukes på risikofylte utviklingsprosjekter.

Jobbvekst skapes heller ikke jevnt i næringslivet, men ofte i stor grad av et fåtall stjernebedrifter. Av all jobbvekst som unge bedrifter stod for, viser en OECD-analyse at i Norge stod kun seks til syv prosent av de unge bedriftene for nær halvparten av de nye, unge arbeidsplassene. I Sverige var andelen enda lavere. Derfor styrker Regjeringen i Sverige nå kapitaltilgangen til unge innovative bedrifter i tidligfasen gjennom offentlig risikoavlastning til private kapitalmiljøer.

Det er i bedrifters fødsel og tidlige livsfase at vi ser tegn på markedssvikt. Her er økt aktivitet ønskelig for samfunnet, men ofte ikke privatøkonomisk lønnsomt på kort sikt. Det er derfor i tidligfasen det offentlige virkemiddelapparatet bør ha hovedfokus og offentlig risikokapital bør innrettes. I omstillingen av norsk økonomi, bør fremvekst av nytt innovativt næringsliv prioriteres høyt. En positivt endring vil være tiltak for å styrke privat, kompetent kapital, f.eks. skatteendringer som reduserer risiko eller øker forventet privatøkonomisk avkastning ved investeringer i unge bedrifter, eller matchingsordninger som mobiliserer kompetent kapital som såkorn- og pre-såkornfond.

De mest lovende norske bedriftene som tidlig oppnår en høy vurdering utsettes i tillegg for den særnorske formuesskatten som aktivt melker slike bedrifter for vekstkapital lenge før de tjener penger. Det bør derfor ikke komme som et sjokk at mange lovende bedrifter selges til utlandet, eller at noen av våre fremste gründere velger å starte virksomhet i andre land.

Spørsmålet er om politikerne velger å ta konsekvensen av det når både skattereform og gründerplan legges frem i forbindelse med statsbudsjettet. Tør de å styrke grunnlaget for flere stjernebedrifter?

En kortere versjon av innlegget er publisert i Aftenposten onsdag 7. oktober 2015.