Forskere gründer ikke nok bedrifter

Det er bra at Regjeringen satser på presåkorn og kapital til tidligfasen i en bedrift, men det ser ut til at satsingen på samarbeid mellom forskere og universiteter gjennom såkalte TTO’er ikke har vært vellykket. Mathilde Fasting blogger:

Mathilde Fasting

Publisert: 16. oktober 2015

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita

Regjeringen la denne uken frem en gründerstrategi. Der bevilges det 40 millioner i tilskudd til presåkornfond. «Tilskuddet skal benyttes til å delfinansiere og utløse privat kapital til unge innovative bedrifter, som er lokalisert i en TTO eller en inkubator,» forklarer meldingen. Det er bra at Regjeringen satser på presåkorn og kapital til tidligfasen i en bedrift, men det ser ut til at satsingen på samarbeid mellom forskere og universiteter gjennom såkalte TTO’er ikke har vært vellykket.

En TTO (Technology Transfer Office) skulle være en driver for forskerbasert innovasjon, men etter 2003 har det vært et stort fall i antallet innovasjoner og patenter fra forsker- og universitetsmiljøer. Når en forsker hadde en god idé, kunne han eller hun tidligere søke om et patent eller starte en bedrift, basert på den kunnskapen og ideen han eller hun hadde. Universitetet vedkommende arbeidet ved var ikke involvert i oppstarten. I 2003 ble det vedtatt en reform som skulle øke forskeres innovasjoner og bedriftsstartups. Tanken var at det ville hjelpe forskerne å ha universitetet med på laget og ha et miljø som kunne bistå med etableringer. Dermed fikk man TTO’er, som er miljøer som skal bidra til at forskere med gode ideer får skapt lønnsomme bedrifter.

TTO-systemet fra 2003 innebærer en rettighetsdeling mellom forskeren og universitetet på 1/3 og 2/3 av bedriftene som skapes, det vil si at forskeren og forskningsinstitusjonen deler inntektene fra innovasjonen. Tidligere fikk forskeren beholde rettighetene selv, uten at forskningsinstitusjonen var involvert. Til gjengjeld skulle byråkratiet rundt TTO’ene bidra til å hjelpe flere forskere i gang med prosjekter.

Professor Hans K. Hvide ved NHH har undersøkt hva som faktisk har skjedd, og resultatet er nedslående. Satsingen på TTO skulle bidra til mer innovasjon blant forskere ved universiteter og høyskoler. Etter reformen har det motsatte skjedd. I 2000 sto forskere for 27 prosent alle IT-bedriftsetableringer (hightech). Det var i 2007 falt til 17 prosent av alle hightech startups i Norge (2000-2007). Forskernes andel av registrerte patenter har falt fra 12 til to prosent (1995?2010). Dessuten har Hvides forskning vist at kvaliteten på bedriftene som er gründet har falt. De både dør fortere og har lavere vekstambisjoner enn før reformen med TTO kom i 2003. Likevel satser Regjeringen fortsatt penger på TTO’ene.

Hvide presenterte sine funn på NHHs Høstkonferanse, og han avsluttet med å si at man burde gjøre som svenskene som følger den tidligere politikken, heller enn å satse på TTO-modellen. Forskningen viser at også forskere reagerer på insentiver. Da de gikk fra å få 100 prosent eierskap av bedriftene før reformen, til 33,3 prosent etter reformen, reagerte de som folk flest og sluttet å gründe bedrifter.

Gründerstrategien bør bidra til at det er det private initiativet som støttes. Min kollega Villeman Vinje og jeg har fremmet forslag om blant annet matchingordninger her, og Abelia har liknende forslag her.

Når det viser seg at virkemiddelapparatet gjennom TTO’er ikke fungerer slik det var tenkt, er det grunn til å gå gjennom resten av virkemiddelapparatet, inkludert Innovasjon Norge. Når Regjeringen nå bruker 400 millioner kroner ekstra på gründere, er det for det første viktig å se om insentivene fungerer, og for det andre viktig at det stimulerer det som man vet gir sysselsetting og verdiskaping, nemlig de startup-selskapene som har (internasjonale) vekstambisjoner.

Om man skal fortsette med TTO’er, må insentivsystemet gjennomgås.

Innlegget var publisert på Fastings blogg og Nettavisen fredag 16. oktober 2015.

Publisert: 8. januar 2024