Økonomi

Burde norske kommuner ha mer makt?

Hvis kommuner, som Bø i Vesterålen, skal ha mulighet til å bli like attraktive som mer sentrale kommuner, burde de ha større frihet til å velge virkemidler selv.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 20. januar 2023

Bø i Vesterålen har gjort mye for å bli et mer attraktivt sted å bo. Det er forståelig.

Små kommuner, som Bø, sliter med både negativ befolkningsvekst og en sterkt aldrende befolkning. Og den er langt mer aldrende enn i sentrale områder, som Oslo.

Kommunene er derfor avhengige av både økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i tiden fremover.

Skal de få til dette, er de nødt til å ha de rette verktøyene tilgjengelig.

Næringspolitikk dreier seg i stor grad om konkurranse: Distrikter og små kommuner som ikke har tilknytning til større arbeidsmarkeder, konkurrerer med de sentrale områder – byer og tettbygde strøk.

De konkurrerer demografisk om innbyggere, noe som er viktig for å sikre tilgang til arbeidskraft. Og de konkurrerer om næringsvirksomhet, ved å gjøre kommunen attraktiv for lokalisering av nettopp næringsvirksomhet.

De sentrale områdene er ofte områder som for de aller fleste er mer attraktive å bo i.

Kortere avstander og større tilbud av både tjenester og aktiviteter gjør byer og tettsteder til attraktive steder for folk flest. I tillegg har Oslo et mer variert arbeidsmarked og næringsliv enn alle andre områder i landet.

Med dagens system er det ikke rart at Oslo gjør rent bord i denne konkurransen – dette gir dem størst befolkningsvekst og høyest verdiskaping.

Bø i Vesterålen har gjort noen ganske enkle grep: de har kuttet i den kommunale andelen av formuesskatten, og de gir en såkalt «baby-subsidie», et tilskudd på 50.000 kroner til foreldre per fødte barn.

Det første tiltaket er ment å skape grobunn for nye arbeidsplasser, gjennom å gjøre det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i kommunen. Det siste tiltaket er rettet mot å styrke kommunens demografi.

God tilgang på arbeidskraft, både nå og i fremtiden, er næringslivet avhengig av. Dermed vil også velferdsstaten være avhengig av det samme. Hvis vi ikke skaper verdier, vil vi heller ikke ha noen velferdsstat. Da må små kommuner ha tilgang på arbeidskraft.

I tillegg halverte kommunen barnehagesatsene.

Regjeringen synes det var et godt tiltak, og kopierte det da de innførte gratis barnehage for kommuner i Finnmark og Nord-Troms – nettopp for å gjøre det mer attraktivt å bo der.

Bø innfører også gratis barnehage i 2023, på eget initiativ.

Det er for tidlig å konkludere om hvorvidt skattegrepet til Bø har vært fruktbart. Dette fordi tiltaket er ment å gi avkastning på lenger sikt. Det gjør også at overskrifter om at Bø har tapt penger på kort sikt, slik utregninger fra KS viste for 2020, oppleves som en slags skadefryd.

Er vi blitt så glade i skatt i Norge at vi ikke ønsker at kommuner med lavere skattesatser skal lykkes?

Inntektssystemutvalget har anbefalt at kommuner ikke burde ha mulighet til å senke satsene på verken formue- eller inntektsskatt.

Utvalget mener at kommunene heller burde ha økt beskatningsfrihet innenfor eiendomsskatten. Grunnen til disse anbefalingene er skatteutjevningssystemet mellom kommuner: skatteinntekter omfordeles fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet, til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet.

Bø fikk nemlig kompensert inntektstapet de, i hvert fall på kort sikt, ville fått med utjevningsordningen.

Foreløpig har ikke utvalget fått politiske konsekvenser, men Støres regjering har satt en stopper for kompensasjonen. Kommuner som selv kutter i skatter får ikke kompensasjon for det, slik burde det også være.

Spørsmålet som da må stilles, er hvorfor Bø ikke selv skal kunne senke skattesatsene, om de tar risikoen for eventuelle økonomiske tap selv?

Innlegget er publisert i Nettavisen 18.1.2023.