Alternative akupunktører
Det er ikke min feil at VGs journalist ble feilaktig diagnostisert med matintoleranser på akupunkturklinikk, skriver Paul Joakim Sandøy i VG.
Publisert: 28. juli 2015
Paul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita
Det er ikke min feil at VGs journalist ble feilaktig diagnostisert med matintoleranser på akupunkturklinikk.
I forbindelse med VGs avsløring om at tusenvis av nordmenn har blitt feilaktig diagnostisert med matintoleranser de aldri hadde, blant annet av akupunktører, skrev jeg en oppsummerende artikkel i VG. Her beskrev jeg i forbifarten akupunktører som en av mange alternative behandlere med gode intensjoner, men som ikke alltid er opptatt av dokumentert effekt. Man skulle kanskje tro at en slik avsløring fikk bransjeorganisasjonene til å bruke all sin energi på å rydde opp.
Leder i Akupunkturforeningen, Cecilie Brewer, er i VG 13. juli i stedet opptatt av at jeg skal sette meg inn i feltet før jeg kommer med «bastante og generaliserende påstander». Brewer har antagelig ikke lest min Civita-rapport om alternativ behandling, hvor også akupunkturfeltet og -forskningen er gjennomgått.
Her er derfor kortversjonen: Forskningen tyder på at akupunktur ikke har effekt utover placebo, og vi vet fortsatt ikke hva en eventuell virkningsmekanisme skulle være.
Til gjengjeld er placeboeffekten fra akupunktur sterk. Det kan være nyttig, for eksempel for ryggsmerter hvor det ikke finnes effektiv behandling. Men i helsevesenet vil man helst ha virkning utover placebo. Dette gjør dagens helsevesen vesentlig bedre enn det vi hadde for tusen år siden – selv i Kina. Derfor var det klokt av Helsedepartementet å, nok en gang, avslå akupunktørenes søknad om å bli autorisert som helsepersonell i fjor.
Brewer har rett i at enkelte leger, sykepleiere og fysioterapeuter tilbyr akupunktur. Det er i utgangspunktet betenkelig. Men det blir et problem når dette brukes som bevis, slik Brewer gjør, på at akupunktur har en medisinsk effekt det antagelig ikke har.
Hadde Brewer lest min rapport, hadde hun sett en gjennomgående positiv tilnærming til alternativ behandling. Vi trenger alternativ behandling. Men hvorfor dette sterke ønsket om å trenge inn i sykehuskorridorene? Kan ikke alternativbehandlere heller fokusere på å gi brukerne et best mulig tilbud, og være et supplement for dem som ønsker det, i stedet for å kle seg i skolemedisinens drakt?
Det er ikke min feil at flere akupunktører «behandler» ørebetennelse, astma og depresjon. Det er ikke min feil at enkelte akupunktører fremdeles sverger til Qi – en utdatert forklaringsmodell basert på kinesisk overtro. Det er heller ikke min feil at VGs journalist ble diagnostisert med matintoleranser hun ikke hadde på akupunkturklinikk.
Mange snakker om økt seriøsitet blant alternative behandlere. Hovedansvaret her ligger hos bransjeorganisasjonene selv – som Akupunkturforeningen.
Innlegget stod på trykk i VG 28. juli 2015.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
