Å heie på jobbskaperne
Mathilde Fasting om betydningen av privat eierskap for å skape arbeidsplasser og verdier.
Publisert: 13. januar 2017
I år fulgte jeg statsministerens nyttårstale med ekstra interesse, og Erna Solbergs tale overrasket positivt. Hun snakket om hvor viktig norske private bedrifter er, om hvorfor vi fremover trenger et velfungerende og kreativt næringsliv og om betydningen av handel. Med enkle ord forklarte hun sammenhengen mellom verdiskaping, arbeidsplasser og gode velferdsordninger.
Hennes mål for 2017 er å ”gjøre Norge til et bra land å drive verdiskaping i. For å skape arbeidsplasser. Og for å løse viktige utfordringer for mennesker og for samfunnet.”
Velferdssamfunnet er bygget på et fungerende næringsliv.
Jeg kunne ikke vært mer enig. I rapporten ”Norske eiere” skriver jeg om hva dette fungerende næringslivet driver med, hvordan de tenker og hva som inspirerer og motiverer til å skape arbeidsplasser og til å drive gode bedrifter. Det handler blant annet om tro på ideer, evne til å kommersialisere dem, langsiktighet og om vilje til å ta risiko.
Skal vi fremover ha et godt norsk næringsliv som er konkurransedyktig og omstillingsdyktig, er vi avhengig av at en god del av bedriftene er norske. Det er de norske, private eierne av store og små bedrifter som kjenner Norge best, har best kunnskap om lokale forhold, og som vil strekke seg lengst for å lykkes. Det betyr ikke at ikke utstrakt internasjonal kontakt og handel er viktig, snarere tvert i mot.
Erna Solberg vil heie på de som skaper de nye jobbene, men kommer noen viktige presiseringer: ”Politikere kan legge til rette for nye, private jobber, men det er dristige kvinner og menn som må skape dem.”
Og dette er en vesentlig erkjennelse. Politikerne legger rammebetingelsene, og hver enkelt gründer eller bedriftseier innretter seg etter dem. Noen rammer kan være dårlige, andre gode. Det ser vi i overskudd og underskudd, i konkurser og vekstbedrifter, i antall arbeidsplasser som skapes, eller i hvor mange arbeidsledige som registreres.
En viktig rammebetingelse er skatt. I fjor inngikk de fire samarbeidspartiene og Arbeiderpartiet et kompromiss om skattereformen. Som jeg påpekte den gangen, er dette et kompromiss som i liten grad tar hensyn til den verdiskapingen norske eiere skal stå for, fordi den ikke gjorde noe med stridens eple, nemlig formuesskatten. De fire samarbeidspartiene er riktig nok enige om at formuesskatten på arbeidende kapital skal fjernes, men det må følges opp. Og kan norske eiere tro på det?
Selskapsskatten settes ned i år, i tråd med reformen, men samtidig settes utbytteskatten opp. Det er gode nyheter for utenlandske selskaper, men dårlige nyheter for norske selskaper. Og som forventet, i visshet om at utbytteskattesatsene skal økes, tok norske eiere ut nesten dobbelt så mye utbytte i 2015 som i 2014. Det betyr ikke at bedriftene gikk dobbelt så bra, det er bare en konsekvens av at skatten skal økes. Når vi samtidig vet at mye av utbyttene tas ut for å betale formuesskatt, og formuesskatten på arbeidende kapital ennå ikke er redusert, er dette en skatteskjerpelse for norske eiere, ikke en lettelse.
På NHO-konferansen avsluttet Erna Solberg med å strekke ut en hånd til norske eiere: Det står mellom oss som tror på norsk privat eierskap, og de som mener det er viktig å straffe norske eiere. Solberg sa at hun har tenkt å vinne den kampen. Det må hun, om det skal være mulig en gang for alle å avskaffe formuesskatt på arbeidende kapital og bidra til mer næringsvennlige rammebetingelser for norske eiere og gründere.
Innlegget var publisert i Finansavisen torsdag 12. januar 2017.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet
Innspill til ny stortingsmelding om industri
Produktivitet: Regjeringen avslører oppsiktsvekkende lave ambisjoner