Over en hel side skriver Klassekampen (torsdag 19. oktober d.å) at tidsskriftet The Economist mener hensikten med Nobels fredspris er borte når den kan gis til Grameen Bank og Muhammad Yunus. -Bidrag til fattigdomsbekjempelse er innsats, om enn langsiktig, for å fjerne viktige kilder til krig. Dette er også fredsarbeid, skriver Dag Ekelberg i Klassekampen i dag.
Over en hel side skriver Klassekampen (torsdag 19. oktober d.å) at tidsskriftet The Economist mener hensikten med Nobels fredspris er borte når den kan gis til Grameen Bank og Muhammad Yunus. Det overrasker ingen at man i Klassekampen leser The Economist slik fanden leser Bibelen, men artikkelen det vises til i tidsskriftet er på ingen måte en kritikk av Muhammad Yunus, slik det blir fremstilt i avisen.
Få, om noen, tidsskrifter hevder vel tydeligere sammenhengen mellom fri økonomi og fattigdomsbekjempelse enn The Economist. Det er heller ikke omstridt å hevde at det er en sammenheng mellom økonomisk vekst og fravær av væpnede konflikter.
Tidsskriftet mener åpenbart at man skal være forsiktig med å la det «gå inflasjon» i fredsprisen. Flere tidligere omdiskuterte og tvilsomme fredsprisutdelinger blir nevnt, blant annet utdelingen til vinneren i 2004, miljøaktivisten Wangari Maathai.
Bladets poeng er at Nobel-komiteen bør la være å dele ut prisen hvert eneste år dersom man ikke finner en verdig vinner som har bidratt mer direkte i fredsarbeid. Med andre ord bør det være en tydeligere direkte sammenheng mellom innsatsen som premieres og arbeidet for fred. Det kan selvsagt diskuteres hvorvidt det er riktig å tolke premissene for en fredspris så snevert, men det er neppe bladets poeng å fremstille Muhammad Yunus som en hvilken som helst banksjef som har vunnet verdens mest prestisjetunge pris.
Hvert år utgir Fraser Institute i Canada en rapport om graden av økonomisk frihet i verden. Civita er co-utgiver av rapporten. Fjorårets rapport la spesielt vekt på sammenhengen mellom graden av økonomisk frihet og fred. Her hevdet Erik Gartzke, professor ved Columbia University at økonomisk frihet er 50 ganger viktigere enn demokrati når det gjelder å hindre land i å starte væpnede konflikter. Han hevder på ingen måte at demokrati er uviktig, men altså at en fungerende markedsøkonomi isolert sett er viktigere for å hindre krig.
Mikrokreditt fremmer entreprenørskap og reduserer fattigdom. Kort sagt dreier det seg om å vise tillit til mennesker som ikke har annen sikkerhet for et lån enn sin egen verdighet og vilje til å gjøre noe for å bedre egen tilværelse. For at det skal fungere krever mikrokreditt lovfestet beskyttelse av eiendomsrett, altså en grad av markedsøkonomi.
Land med velutviklet markedsøkonomi har ikke vært i krig med hverandre siden andre verdenskrig. Bidrag til fattigdomsbekjempelse er innsats, om enn langsiktig, for å fjerne viktige kilder til krig. Dette er også fredsarbeid.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
