Økonomi og velferd

Kommentatortroll med hjemmekontor

Brattens forsøk på å diskutere dette hadde fortjent en bedre reaksjon enn det vi finner i et middels kommentarfelt. Det er en grunn til at vi holder oss med redigerte medier. Det er blant annet for å sørge for at debatter ikke sporer av, og at vi tolker hverandre i beste mening.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 17. juli 2020

I et innlegg i DN 28. juni skrev Anne-Kari Bratten om hjemmekontor. Hun skriver blant annet: «Hva hjemmekontor gjør med produktivitet, utvikling og trivsel over tid vet vi faktisk ikke ennå.» Brattens innlegg fikk Aftenpostens kommentator Joacim Lund til å reagere. Han skriver i en kommentar 2. juli at Bratten latterliggjør arbeidstagere. Lunds lesning av Bratten er bemerkelsesverdig, fordi han i så høy grad vrangleser Bratten.

Lund antyder at Bratten generaliserer og polariserer, men det er ikke det hun gjør. Bratten problematiserte i sitt innlegg den ulikheten som oppstår mellom oss som har jobber som lettere kan utføres hjemme, og de som må på jobb fordi de har helt andre og ofte lavere lønnede jobber.

I tillegg skriver Bratten lett humoristisk og spissformulert om 48-dagersskjegg og kosedress. Hvorfor dette blir karakterisert som forsøk på å påføre folk hjemmekontorskam er rart og noe humørløst. Poenget til Bratten er å løfte frem verdien av at vi samles på jobb – ikke å løfte frem sjefers behov for kontroll av arbeidstagere.

En leder som tillater høy bruk av hjemmekontor, tar ikke nødvendigvis bare stort hensyn til arbeidstagerne. Snarere kan det føre til at det for noen blir vanskeligere å skille mellom jobb og fritid.

Brattens forsøk på å diskutere dette hadde fortjent en bedre reaksjon enn det vi finner i et middels kommentarfelt. Det er en grunn til at vi holder oss med redigerte medier. Det er blant annet for å sørge for at debatter ikke sporer av, og at vi tolker hverandre i beste mening.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 15.7.20.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.

Innvandring og integrering

Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.

Formuesskatt

Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 

EU og EØS

Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.

EU og EØS

Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.

EU og EØSNæringspolitikk