Troen alene frelser oss ikke fra klimaendringene
Debatten om klimatiltak får for ofte en nærmest religiøs karakter.
Publisert: 29. juli 2023
Kristen tro har ikke lenger makt i dagens sekulariserte Norge. Troende misjonerer ikke. Det er totalt uaktuelt for kirken å skremme med helvete og fortapelse for å lede folk inn på den smale sti og ta imot tilgivelse og tro. Snarere forfekter kirken et nytt helvete. Et menneskeskapt helvete, som skyldes menneskeskapte klimaendringer. I den norske kirke ber vi om at Gud må styrke oss slik at vi forvalter skaperverket bedre. Her beveger kirken seg i feil retning, om fornuft og kritikk ikke får plass. For det hjelper ikke å tro på menneskeskapte klimaendringer.
Klimaendringer handler om noe reelt – ikke tro. Et sentralt poeng med kristen tro er å hjelpe oss med det vi ikke er herre over: døden. Kristen tro er i den sammenheng noe godt fordi den pasifiserer mennesker og holder oss unna utopisk handling. En fordel med den lutherske kristendommen er at den ikke fordrer noen handling. Du skal bare ta imot troen og tilgivelsen. Det er Jesus på korset som tar kampen for oss. Trosbekjennelsen som vi sier hver søndag i kirken, er helt passiv. Hvordan Gud på mirakuløst vis sørger for at vi møtes igjen i himmelen, vet ingen. Kanskje finnes det ingen Gud, og i alle fall ingen himmel. Men hva så? Jeg blir til jord når jeg dør likevel. Javel.
Klimaendringene er derimot reelle og menneskeskapte. De krever politisk handling, men hvilke handlinger som er riktige for å unngå et brennende helvete kan ikke overlates til Jesus på korset. Troen alene frelser oss ikke. Forfatterbekjennelser mot olje i Aftenposten er ikke passive. De krever handling, men derfor må vi skjerpe tankene mye mer. Vi må selv finne ut hvilke tiltak som hjelper. Bør vi kutte utslipp hjemme eller ute? Holder det bare å øke avgifter, eller må det mer aktiv politikk og forbud til? Og hva med andre viktige mål? Øystein Sjølie har påpekt hvor tåpelig det er å sammenligne olje med tobakk. Hvis sistnevnte forbys og fjernes over hele verden, betyr det lite. Fjernes olje, blir det katastrofe. Likevel må Sjølie og andre stadig påpeke helt åpenbare ting. Det tyder på debatten om klimatiltak for ofte får en nærmest religiøs karakter. Det er svært uheldig. Fordi klimaendringene er alvorlige og krever seriøs handling. De som er mest bekymret for klimaendringene, har en tendens til å spore av debatten om tiltak til ren moralisme. Der fanatisk kristne misliker religionsfrihet misliker ytterliggående klimaaktivister demokrati. Mer moderate i den etablerte offentligheten oppfatter seg selv som en motmakt når klima er tema. Men «vår tids viktigste utfordring» er ikke motmakt. Klimapolitikk er ren makt og tiltak med store økonomiske og velferdsmessige konsekvenser. Denne makten bør kritiseres mye mer enn den blir i dag.
Innlegget er publisert i Minerva nr. 2/2023.
Relatert
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
Mer av oljeprofitten bør gå til investeringer i det grønne skiftet
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Oljefondet bør få investere i fornybar energi i utviklingsland
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.