Økonomi og velferd

Når SV ikke er ekstreme nok

I klimadebatten er spørsmål som er hinsides hva som er realistisk, dessverre blitt for normalt. Det er uheldig. For vi burde ha en fornuftig diskusjon om hvordan Norge kan bidra til reduserte klimautslipp.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 27. august 2021

SV er radikalt i klimapolitikken. Men i Politisk kvarter på NRK i morges lurte Astrid Randen på hvorfor SV ikke er mye mer radikalt. Lysbakken fikk en rekke kritiske spørsmål om hvorfor han ikke ville stenge oljeproduksjon med en gang, eller ikke engang sette en dato for stans i produksjonen. SVs nedtrappingsplan var ikke nok. Mange vil nok hevde at SV er urealistisk i sin tilnærming til olje- og gasspolitikken, og ville derfor stilt Lysbakken kritiske spørsmål fra et mer oljevennlig ståsted. Men fordi Lysbakken fikk spørsmål fra motsatt hold, fremstod han som ganske så moderat. «Fordi vi må få til denne gradvise overgangen, sånn at vi klarer å ta vare på industrien vår. Det er mye av industrien i dag som er knyttet til olje, som i morgen skal gjøre en klimainnsats. Derfor må vi ha tid til omstilling», svarte Lysbakken.

Klimasaken opphøyes

Når andre saker diskuteres er det sjelden slik. Selv om det noen ganger er tendenser til at mediene stiller spørsmål fra venstre, vil som regel radikale partier få spørsmål fra mer moderat hold. Senere i Politisk kvarter ble for eksempel abort diskutert. Da måtte Audun Lysbakken naturlig nok forsvare at SV ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort. Det ble stilt få eller ingen spørsmål om hvorfor ikke SV går lenger i abortspørsmålet.

Men er ikke klima en helt annen sak? Jo, det er det gode grunner til å mene, men her har vi grovt sagt to valg: Vi kan opphøye klimasaken slik at den blir et slags trumfkort hvor alminnelige krav til saklighet opphører, fordi saken er så viktig. Den blir «sikkerhetisert», som Torkel Brekke sier til Khrono i et intervju i dag.

Alternativt kan vi ta saken mer seriøst, nettopp på grunn av klimaproblemets alvor. Vi kan åpent og kritisk drøfte hvordan det alvorlige klimaproblemet kan løses best mulig innenfor et demokrati med ulike interesser og hensyn. Dessverre ser det ut til at flere medier følger det første sporet. Særlig de som mener at klimasaken er ekstra alvorlig, følger paradoksalt nok dette sporet.

Heldigvis går ikke alle mediene i takt her. Flere aktører dekker også klimasaken langs det andre og mer seriøse sporet. Særlig i smalere medier som Minerva, Klassekampen eller Dag og Tid finner vi eksempler på dette.

Andre saker dekkes mer seriøst

For å illustrere hvor meningsløs utspørringen av Audun Lysbakken om stans i oljeproduksjon var, kan det kanskje hjelpe å sammenligne med en annen sak: skatt. SV vil øke skattene, og har mer radikale standpunkter enn Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene.

Skatt er et viktig konkret spørsmål som ble tatt opp på slutten i Politisk kvarter, men innenfor saklige og realistiske rammer. Programleder lurte ikke på hvorfor SV ikke vil ha 100 prosent skatt fra i morgen for å redde velferdsstaten eller utrydde ulikhet. Alle vet at slikt bare ville vært tull. Det samme vil gjelde for partier som vil ha litt skattelette. Ingen vil spørre om hvorfor vi ikke kan fjerne absolutt all skatt nå for å sikre fullstendig frihet til innbyggerne. Journalistene stiller spørsmål som er relevante og innenfor en realistisk ramme. Rammene utfordres selvsagt også – og det er mulig å spørre hvorfor SV ikke vil øke skattene enda mer, eller spørre hvorfor Høyre ikke vil gi enda mer skattelette, men mediene forholder seg likevel stort sett realistisk og rimelig til ulike forslag.

Lysbakken blir plutselig moderat

Lysbakken har helt rett i at FNs generalsekretær ikke sa at vi faktisk må stenge all oljeproduksjon i dag. Når dette likevel ble et tema, ble premissene for utspørringen urealistiske.

Vi bør redusere bruken av fossil energi gradvis. Hvor raskt vi skal gjøre det, er et vanskelig spørsmål, som bør diskuteres seriøst. Hvis ikke medier som NRK forholder seg realistisk til dette, fremstiller de for eksempel SV som et mer moderat sentrumsparti enn det er.

I klimadebatten er spørsmål som er hinsides hva som er realistisk, dessverre blitt for normalt. Det er uheldig. For vi burde ha en fornuftig diskusjon om hvordan Norge kan bidra til reduserte klimautslipp.

Innlegget er publisert hos Minerva 25.8.2021.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter