Jordbrukets klimaskeptikere
Ordskiftet mellom agronom Siri Helle og undertegnede har gått fra uenighet om klimaavgift i jordbruket, til uenighet om konseptet vitenskap. Det er ikke hold i hennes gjentatte påstand om at jordbruket samlet sett er klimapositivt, skriver Paul Joakim Sandøy i Aftenposten.
Publisert: 28. juli 2015
Av Paul Joakim Sandøy, prosjektleder, Civita
Siri Helle skriver i Aftenposten (24. juli) at vi ikke er så uenige. Hun tar feil.
Ordskiftet mellom agronom Siri Helle og undertegnede har gått fra uenighet om klimaavgift i jordbruket, til uenighet om konseptet vitenskap. Det er ikke hold i hennes gjentatte påstand om at jordbruket samlet sett er klimapositivt.
Helle trekker frem at ikke alle ser utslippene fra beitedyrene som et klimaproblem. Det stemmer. Det finnes uenighet om mye når det kommer til menneskeskapte klimaendringer. Derfor er det avgjørende å lytte til vektige kilder fremfor enkeltpåstander fra lobbyorganisasjoner.
Den viktigste referansen på at menneskeskapte klimaendringer er et problem, heter IPCC (FNs klimapanel). Den viktigste referansen på at utslipp fra beitedyr i jordbruket er et problem, heter også IPCC.
Det er ingen konspirasjon når FNs mat- og jordbruksorganisasjon vil redusere metanutslipp kraftig – samtidig som de anbefaler økonomiske incentiver, som klimaavgift. Det er ingen konspirasjon når Miljødirektoratet fremhever overgang fra rødt til hvitt kjøtt som et effektivt klimatiltak.
Økt karbonbinding i jord kan være en viktig del av løsningen. Det er blant annet derfor vi bør stanse dyrking i myr. Men det er ingen konspirasjon når Bioforsk har anslått potensialet for økt karbonbinding i norsk gressjord til å ligge et sted mellom ubetydelig og null.
Hvordan vil Helle endre beiteteknikkene i Norge for å bygge opp mer karbon i jord? I dag slipper vi dyrene ut på beite om våren og tar dem inn igjen til høsten. Hvis vi skal øke bruken av utmarksbeite, hva skal dyrene spise de ca. åtte månedene det ikke finnes fôr der, og hvordan vil dette redusere behovet for klimafiendtlig nydyrking av myr (som først og fremst går til vinterfôr for ku og sau)?
Og hvordan ser det regnestykket ut som viser at det skjer en større karbonbinding på et beite enn i en skog?
Det finnes sjelden 100 prosent sikkerhet eller enighet i forskning. Men med så alvorlige konsekvenser, og så bred enighet blant verdens klimaforskere, tilsier et føre-var-prinsipp at vi forholder oss til IPCC.
Innlegget stod på trykk i Aftenposten 28. juli 2015.
Relatert
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
Landbruket i Norge trenger en reform
Mer av oljeprofitten bør gå til investeringer i det grønne skiftet
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Oljefondet bør få investere i fornybar energi i utviklingsland
