Innvandring

Arbeidsinnvandring er lik sosial jumping

Hvorfor så mange føler behov for å «snakke ned» den positive utviklingen for arbeidsinnvandrerne, er gåtefullt, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagbladet i sitt svar på lederartikkelen 21.7.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 23. juli 2012

Av Kristin Clemet og Mathilde Fasting

I en lederartikkel 21.7. omtaler Dagbladet Civitas rapport om sosial jumping, men vil, i likhet med Ap, LO og Fafo, helst fortsette å snakke om sosial dumping.

Sosial dumping forekommer, men vi har ønsket å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring først og fremst er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke.

Med begrepet sosial jumping sikter vi til at en person får det bedre, sosialt og økonomisk, ved å flytte fra ett land til et annet. Det er også sosial jumping når arbeidsinnvandreren bedrer sine og sin families levekår i det landet han eller hun migrerer til. Arbeidsinnvandreren jumper når han eller hun går fra svart til hvitt arbeid, får fast arbeid, får familien til Norge og får leid egen bolig og senere kanskje kjøpt bolig. Ikke minst er det jumping at arbeidstakeren gjør det bedre karriere- og lønnsmessig etter ankomst.

Sosial jumping tar utgangspunkt i arbeidsinnvandrerne og det de opplever, og det er ofte svært positivt:

De får en betydelig inntektsvekst idet de flytter til Norge.
Etter at de er kommet til Norge, stiger inntekten raskt. Den stiger raskere enn for befolkningen generelt og, slik Fafo påpeker, i enkelte tilfeller like raskt som for jevnaldrende nordmenn, enda nordmenn sannsynligvis har høyere utdanning enn arbeidsinnvandrerne har. Etter noen år nærmer arbeidsinnvandrerne seg norsk gjennomsnittslønn.
Den sosiale jumpingen skjer også ved at de går fra midlertidig til fast jobb, fra mindre til større bopel, fra leid til eid bolig osv.

Hvorfor så mange føler behov for å ”snakke ned” denne positive utviklingen for innvandrerne, er gåtefullt.

Dagbladet etterlater inntrykk av at vi i Civita er motstandere av tiltak mot sosial dumping. Det er vi ikke, men vi forbeholder oss retten til å ha vårt eget syn på hvilke tiltak som er mest effektive og hvor omfattende de skal være. Samtidig lanserer vi andre tiltak for å fremme sosial jumping.

Ifølge norske regler er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når det skjer brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard – og når lønn og andre ytelser er «uakseptabelt» lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener. I prinsippet kan det dermed være sosial dumping, hvis en nyankommet arbeidsinnvandrer tjener litt mindre enn tarifflønn.

Reglene har til formål å beskytte arbeidsinnvandrere fra EØS-området mot å bli utnyttet i det norske arbeidsmarkedet, men de har også til formål å beskytte norske arbeidstakere mot konkurranse.

De stiller oss derfor overfor et reelt dilemma, som flere burde reflektere over: For strenge regler vil stenge arbeidsinnvandrere ute fra det norske arbeidsmarkedet og gjøre det vanskeligere for norske bedrifter å rekruttere innvandrere.

Derfor mener vi at allmenngjøring av tariffavtaler, som er et veldig sterkt virkemiddel, ikke bør brukes mer eller lenger enn nødvendig.

Samtidig bør adgangen til midlertidig arbeid bli bedre, fordi det kan hjelpe flere inn på et arbeidsmarked som ellers vil være stengt for dem.

Innlegget stod på trykk i Dagbladet mandag 23. juli 2012

Les mer og last ned Civita-rapporten Sosial jumping her.