Inflasjon og finanspolitikk

Jonas Algers, økonom i Manifest, hadde i mandagens avis et innlegg der han polemiserer mot min kronikk om stagflasjon i DN i forrige uke.

Jon Nicolaisen

Publisert: 15. januar 2022

Jonas Algers, økonom i Manifest, hadde i mandagens avis et innlegg der han polemiserer mot min kronikk om stagflasjon i DN i forrige uke. Algers hevder blant annet at inflasjon «…er et effektivt argument for at Støre-regjeringen skal passe seg for å bruke penger på velferdssatsinger som styrkning av kommuneøkonomien, tannhelse for alle, eller lønnsøkning for ansatte i skole og helsevesen.» Han skriver videre at «Inflasjonen er ikke generell i hele økonomien, men koplet til noen få sektorer, først og fremst energi.»

Algers påstander er sterkt misvisende. Jeg vil her imøtegå tre av dem.

For det første: I min kronikk snakker jeg om «oljepengebruk» i handlingsregelens forstand, det vil si målt ved det strukturelle budsjettunderskuddet. Det er selvsagt ikke slik at det er umulig å satse på offentlig velferd innenfor denne rammen. Heller ikke er handlingsregelen i seg selv til hinder for at offentlige utgifter kan øke mer enn resten av økonomien. Men det som da kreves, er at statens inntekter øker like mye – altså en skatteøkning. En annen sak er at det kan hende stortingsflertallet ikke ønsker å øke skattenivået for folk vesentlig, og derfor velger å begrense veksten i offentlige utgifter. Det er i så fall et politisk valg.

For det andre: Min kronikk handler ikke om den dagsaktuelle situasjonen, men om risikoen for at inflasjonen kan bite seg fast over tid. Dette har lite eller ingenting med utviklingen i enkeltmarkeder – herunder kraftmarkedet – å gjøre. Selve bruken av inflasjonsbegrepet – i betydningen «fall i pengeverdien» – innebærer nettopp at vi risikerer at inflasjonen kan bli generell, ikke bare knyttet til prisstigning på enkeltvarer.

For det tredje: Algers skriver avslutningsvis at «Civita vil gjøre konsekvensene av sin egen markedsliberalisme til våpen mot velferdspolitikk og investeringer». Jeg tror ikke Civita som sådan mener noe om dette i det hele tatt. De ansatte i Civita står selv ansvarlige for det vi skriver. For egen del må jeg bare si at Algers skyter langt over mål. Jeg er hverken motstander av velferdspolitikk eller investeringer.

Derimot mener jeg at slike satsninger må skje innenfor forsvarlige budsjettrammer. Dette er ikke uttrykk for et spesielt markeds-liberalistisk syn. Den offentlige velferden i Norge har alltid bygget på en solid stat og sunne statsfinanser. Jeg mener det bør fortsette.

Innlegget var publisert i Klassekampen 13. januar 2022.