Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
olje skip handel
Handel

Er frihandel farlig?

«Farlig frihandel», står det på førstesiden av Aftenposten 7. juni, med henvisning til et lengre intervju med generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. 

Jan Erik Grindheim

Publisert: 8. juni 2022

Som sosialdemokrat sier Stoltenberg at han tradisjonelt har vært en varm forkjemper for EØS-avtalen og tettere økonomiske forbindelser mellom land. Men som generalsekretær i NATO ser han i dag flere nyanser enn tidligere når det gjelder frihandel. 

Dette er det dessverre ikke vanskelig å være enig med Stoltenberg i. Men samtidig er det viktig å understreke at det ikke er slik at fordi om to ting ikke opptrer samtidig, skyldes mangelen på det ene nødvendigvis det andre. Det sier vel heller ikke Stoltenberg, men måten intervjuet er vinklet på, kan få det til å se ut som at det er frihandel som er årsaken til at autoritære politiske regimer vokser frem og har suksess i dagens verden.

 Vi skal selvsagt være bevisst de utfordringer og farer som kan oppstå når vi handler med autoritære politiske regimer, ikke minst for å unngå å bli avhengig av disse regimenes eksport og import av varer og tjenester. Men det finnes også et godt eksempel på at gjensidig økonomisk avhengighet gjennom en friest mulig handel har vært med på å skape fred mellom land og sikret deres demokratiske utvikling. 

Det er Den europeiske union, EU, og dette samarbeidets forløpere i Det europeiske kull- og stålfellesskap (EEC) fra 1951 og Det europeiske økonomiske fellesskap og atomenergisamarbeidet EURATOM fra 1957. Utgangspunktet for det som under en fellesbetegnelse kalles De europeiske fellesskap (EF), og som opprinnelig kun omfattet Frankrike, Tyskland, Italia og de tre Beneluxlandene, var å gjøre en fremtidig krig i Europa umulig gjennom å binde disse landene sammen i en gjensidig økonomisk avhengighet.

«Aldri mer krig!» var slagordet den gang. I dag består EU av 27 land, som også Norge, Island og Liechtenstein er tilknyttet gjennom EØS-avtalen, og kjernen i dette samarbeidet er fremdeles en friest mulig handel gjennom det som er kjent som EUs fire friheter: fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital. Det er kanskje ikke frihandelen som er farlig, men mangelen på demokratiske og rettsstatlige institusjoner og et medmenneskelig og menneskerettslig sinnelag hos mange av dagens autoritære politiske ledere.   

Publisert: 8. juni 2022
Frihandel Sikkerhetspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Fogh Rasmussen
Skjalg Stokke Hougen

Kunsten å temme rovdyr

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Verden
Lars Peder Nordbakken

Frihandel i en opprivende geopolitisk tidsalder

Hvordan bevare en regelbasert handelsorden når sikkerhetspolitikken dominerer?
HandelInternasjonal økonomi
Per Christiansen

«Buy European!»

BREV nr. 106

Parolen Buy European! og opphavsmerket Made in EU er aktuelle. Dette skyldes behovet for å fremme EUs økonomi i internasjonal konkurranse, ikke minst med de endringer America First-politikken fører med seg.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
handel sikkerhet
Lars Peder Nordbakken

Hvor setter vi grensen mellom frihandel og nasjonal sikkerhet?

Hensynet til nasjonal sikkerhet kan rettferdiggjøre restriksjoner på frihandel. Men restriksjonene må være unntaket fremfor regelen, og anvendes med stor varsomhet.
HandelInternasjonal økonomi
Svalbard
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
tankskip, hormuz stredet, persiske gulfen, arabiahavet, olje, krig, iran, usa
Andrea Knudsen

Europa ruster opp, mens Norge står på gangen

EU erstatter ikke NATO, men i møte med hybride trusler fremstår NATO og EU som komplementære deler av en felles sikkerhetsarkitektur og kan fungere som et totalforsvar av Norge. Det er på tide med en ny EU-debatt.
Forsvar og sikkerhetNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo