Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
Den islandske regjering går av, og nyvalg holdes i slutten av november. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, kan EØS-avtalens fremtid bli usikker.
Publisert: 13. november 2024
Av Per Christiansen, jurist i Civita.
Etter liberaliseringer i økonomien fra 1990-årene, hadde de største islandske banker tatt stor risiko ved å utvide virksomheten i utlandet. Den internasjonale finanskrise fra 2008 ga disse bankene store tap. Dette utløste økonomisk turbulens i Island. Kronens internasjonale verdi ble svekket. Streng valutaregulering, stigende rente og økt inflasjon fulgte.
I denne situasjon søkte den islandske regjering i 2009 om medlemskap i EU. En viktig grunn var et ønske om å kunne bruke euro som valuta. Dette var i praksis bare mulig ved et EU-medlemskap, og forhandlinger kom i gang fra 2010.
Etter et regjeringsskifte i 2013 ble imidlertid forhandlingene stilt i bero. Den nye regjering ønsket å knytte spørsmålet om å gjenoppta forhandlingene til en folkeavstemning. Det har imidlertid ikke vært tilstrekkelig politisk enighet i Alltinget om å gjennomføre en slik folkeavstemning.
Den nåværende regjering går av etter intern uenighet. Nyvalg avholdes 29. november. Ulike syn på EU er imidlertid ikke årsaken til regjeringskrisen. Det vil bli forhandlinger om en regjeringsdannelse.
I den senere tid viser meningsmålinger at et flertall av de velgere som har bestemt seg, ønsker å gjenoppta forhandlingene med EU om et medlemskap. I islandsk politikk kan uviljen mot å diskutere EU være noe mindre enn i norsk politikk. Velgerne kan dessuten virke mer pragmatiske. Selv om fiskerier er svært viktig for Island, vil andre hensyn også ha betydning. For eksempel er den nominelle rente klart høyere enn eurorenten.
Dersom Island gjenopptar forhandlingene, kan et EU-medlemskap ikke utelukkes. Et islandsk EU-medlemskap kan imidlertid gjøre det vanskelig å videreføre EØS-avtalen. Grunnen er at med Norge og Liechtenstein på Efta-siden i EØS, kan Efta-pilaren tape troverdighet. Da Finland, Sverige og Østerrike ble EU-medlemmer fra 1995, ble Efta-siden i EØS svekket. Svekkelsen ble likevel godtatt av EU, selv om et kollegium på tre i Eftas overvåkningsorgan og i Efta-domstolen virket mindre overbevisende enn det opprinnelige opplegg.
Sveits ble stående utenfor EØS og har sitt eget forhold til EU. I forhandlinger har Sveits lenge søkt andre løsninger enn at EU-domstolen får det siste ord i en konflikt etter EU-retten. Dét er vanskelig å få til, for EU har lite å gi på dette punkt.Med Liechtenstein og Norge alene på Efta-siden i EØS, kan man ikke se for seg at institusjonene videreføres med to medlemmer. Et minstetall er tre, som nå. En løsning kan neppe være at Norge fikk to medlemmer og Liechtenstein ett. Man kan kanskje tenke seg at et tredje medlem fra EU eller et tredjeland oppnevnes av Norge og Liechtenstein, eller av EU – eller en variasjon av dette.
At Island gjenopptar forhandlingene, virker ikke mest sannsynlig ut fra partienes holdninger i dag. Valgresultatet kan endre dette. Og selv om intet skjer nå, tross positive meningsmålinger, vil forhandlinger kunne gjenopptas senere.
Dette illustrerer et aspekt av EØS-avtalens sårbarhet. En norsk regjering kan ikke styre utviklingen på Island. Islandske forhandlinger ville forenkles av EØS-medlemskapet. Et forhandlingsresultat må imidlertid omfatte en fiskeriløsning. Dét er i seg selv av interesse for Norge. Dessuten, hvis Norge en gang i fremtiden skulle søke om EU-medlemskap, kunne dét bli med en islandsk fiskerikommissær som motpart.
I Norge ser et flertall på EØS-avtalen som et ankerfeste for norsk økonomi. Oppstår det tvil om dette ankerfeste, kan en norsk regjering vanskelig unngå en ny diskusjon om EU-medlemskap. Det finnes dessuten andre argumenter for norsk EU-medlemskap enn risikoen for at EØS-avtalen opphører.
I 2025 kan utviklingen på Island få betydning for hvordan norske politiske partier og velgere ser for seg Norges forhold til EU i neste stortingsperiode. Det kunne derfor kanskje være nyttig å tenke gjennom hvilke alternativer Norge står overfor, dersom Island gjenåpner forhandlinger om EU-medlemskap – enten det skjer nå eller senere.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 11.11.2024.