Økonomi og velferd

Uklårt om brexit og Noreg 1994

Jan Erik Grindheim svarer Svein Gjerdåker.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 27. januar 2019

Bladstyrar Svein Gjerdåker hadde ein flott leiar i Dag og Tid i førre veke om det politiske kaoset i Storbritannia grunna ynsket deira om å forlate EU. Eg er heilt samd i konklusjonen han gav om at det beste av alle dårlege alternativ britane no har, er å ta opp spørsmålet om brexit i ei ny folkerøysting. Ei omrøysting om den avtala dei har fått med EU. Slik me gjorde det i Noreg i 1994. Men Gjerdåker er uklår på to punkt.

Det fyrste er om folkerøystinga i Noreg i 1994. Her seier han at nei-sida meinte eit fleirtal for innmelding i EU «måtte vera stort nok for at eit nei-mindretal på Stortinget skulle røysta ja». Nei-sida hadde sterke meiningar om dette, ja, det er heilt rett, men deira krav var at det måtte bli eit fleirtal i fleirtalet av fylka for at eit fleirtal på Stortinget skulle akseptere eit medlemskap. Det var aldri slik at «eit nei-mindretal på Stortinget skulle røysta ja til ei så stor suverenitetsavståing». Røysta dei nei, røysta dei nei. Ingen vart tvinga til å røysta ja.

Det andre punktet er i spørsmålet om Nord-Irland og grensa til Irland. Her skriv Gjerdåker at det verkar nesten umogleg «å få til ei fornuftig løysing på grensespørsmålet mellom Nord-Irland og Irland». Hadde det vore so vel at det var slik fatt, hadde ei løysing vore lett å finne. Men dette handlar ikkje om ei grense mellom Nord-Irland og Irland, men mellom Storbritannia og Irland og mellom Storbritannia og EU. Nord-Irland er britisk territorium og ein del av den britiske statens suverenitetsområde. Same kva løysing britane får med EU om dei dreg seg ut, vil den gamle konflikten mellom Irland og Storbritannia om desse provinsane lett kunne blusse opp igjen. Difor er det viktig å forstå kven denne grensa skil av folk og land.

Innlegget er publisert i Dag og tid 25.1.19.

Relatert

Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.

EU og EØS

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mathilde FastingHege Moen

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd