Solidarisk dobbeltmoral fra Senterpartiet

Etter min mening driver Senterpartiet med en solidarisk dobbeltmoral av verste sort. Altså den som ene og alene handler om egeninteresse, skjult gjennom en populistisk og nasjonalistisk retorikk, skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 26. juni 2015

Av Mats Kirkebirkeland, rådgiver i Civita.

I forbindelse med rullering av EØS-avtalen og forhandlinger om norske bidrag til EU for neste periode, har NRK de siste dagene satt fokus på hva midlene har gått til i perioden som har vært. I et innslag på Dagsrevyen 24. juni, vises enkelte prosjekter i en rekke EU-land, som fikk EØS-midler i perioden 2009-2014.

I den rumenske byen Cluj, forteller NRK at man har fått 700.000 kroner til å sette opp 1400 fuglekasser for 500 kroner per stk. Tiltaket skal stimulere til økt interesse for biologisk mangfold i byen. Kildebruken og vinklingen i innslaget fikk kraftig kritikk av Europaminister Vidar Helgesen i en Aftenpostenkommentar 25. juni. Videre i innslaget viser Senterpartilederen, Trygve Slagsvold Vedum, stolt frem sin egen fuglekasse, hjemme på gården sin i Stange i Hedmark. Den er til og med satt opp helt gratis!

Misforstå meg rett. Det er bra og riktig at NRK setter søkelys på hva de norske EØS-midlene faktisk blir brukt til, og det er helt legitimt at Sp-lederen mener at enkelte prosjekter er unødvendige og kostbare. Men ettersom EØS-midlene går til rundt 4200 prosjekter i en rekke EU-land, så er det heller ikke vanskelig å finne enkelteksempler som kan få alle og enhver til enten å humre eller gråte. De aller fleste prosjektene er bestemt av mottakerlandene, og på en armlengdes avstand fra norske myndigheter. Man skal heller ikke lete lenge på norske offentlige budsjetter, for å finne tilsvarende smale og obskure prosjekter som får offentlige støtte og finansiering.

Men det er ikke det som er poenget med denne artikkelen. Sp-lederen har naturligvis en annen agenda enn å vise til sløsing og misbruk av norske skattekroner i EU. Partiet er som kjent en innbitt motstander av både EU og EØS-avtalen, og ser ikke verdien av en norsk tilknytning til verdens største frihandelsområde, eller solidariteten som faktisk må til for å realisere et sivilisasjonsprosjekt, der europeiske og vestlige verdier er den viktigste byggesteinen. Partiet hiver seg på en ypperlig populistisk mulighet for å fremme sitt negative syn på EU.

Det samme partiet som er de fremste representantene for omfattende omfordeling og tollmurer, basert på en radikal nasjonal solidaritet til bønder og distrikter, i en av verdens rikeste nasjoner.

Det ligger en solidarisk dobbelmoral i argumentasjonen, når bøndene er en av gruppene som nyter best av det norske samfunnets solidaritet når det kommer til offentlig omfordeling og beskyttelse.

Partiet gir inntrykk av at denne omfordelingen er rettmessig på grunn av bøndenes lave inntekt. De ønsker blant annet å tidoble økningen av beløpet, som regjeringen og Bondelaget ble enige om under årets landbruksoppgjør. Geir Pollestad, fra samme parti, ønsker også å gi bøndene en inntektsgaranti på linje med andre grupper, og uttaler følgende:

«Siden bøndene har langt lavere inntekt i utgangspunktet, vil samme prosenttillegg som andre for hvert år øke gapet i kroner og øre.»

Det Senterpartiet aldri nevner, er at norske bønder i 2013 hadde en gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt på hele 569.200 kroner. Dette er 16 prosent høyere en norsk gjennomsnittlig årslønn, som i samme periode lå på 489.200 kroner. Bøndene har 67 prosent høyere årslønn enn ansatte innen hotell- og restaurantbransjen. Arbeidstakere som også typisk bor i byene.

Andre yrkesgrupper innen helse- og sosialtjenester og undervisning, som kan varme opp solidaritetsfølelsen hos de aller fleste, har en gjennomsnittlig lønnsinntekt på henholdsvis 424.800 og 467.700 kroner. Bøndenes bruttoinntekt er 34 og 22 prosent høyere.

Innledningsvis i årets jordbruksforhandlinger, forlangte bøndene et oppgjør som tilsvarte en lønnsvekst på 7 prosent, mot regjeringens forslag på 1,75 prosent. Anslaget for den generelle lønnsveksten i samfunnets lå da på 3,1 prosent.

Landsbruksdepartementet hadde da beregnet bøndenes gjennomsnittlige lønnsvekst (inkludert regjeringens opprinnelig forslag på 1,75 prosent) i perioden 2014-2016, til 10 prosent årlig vekst. Dette hindret ikke Senterparti-lederen i å uttale følgende om bøndenes krav:

«Årets krav er et minimum av hva som bør investeres i norsk matproduksjon. Det er et krav som er tilpasset den blåblå regjeringen, og det bør bli lett å komme fram til en avtale.»

Tidligere OECD-studier, som også har inkludert proteksjonistiske tiltak, påpeker at norske bønder er de mest subsidierte blant nasjonene som ble undersøkt. Landbruksstøtten til norske bønder utgjorde hele 60 prosent av inntekten i årene 2009-2011.

Det foregår også en omfattende omfordeling fra norske byer til distrikter, som gagner Senterpartiets velgere, hvert eneste år. Oslo alene måtte gi fra seg 3,8 milliarder av kommunens direkte skatteinntekter til staten, på grunn av omfordeling til kommuner med lavere skatteinngang i 2014. Dette til tross for at Oslo og de andre storbyene har betydelig større utfordringer med tanke på rusomsorg, integrering og kollektivtransport, enn de aller fleste distriktskommuner.

Likevel er Senterpartiet sterk motstander av de norske EØS-midlene, som skal bidra til omfordeling internt i EU. De er enda sterkere motstandere av eventuelle utvidelser i markedsadgangen til det indre markedet, i forbindelse med de pågående frihandelsavtalene mellom EU og USA.

Når EU har bedt rike Norge om å bidra med ekstra EØS-midler i neste periode, blant annet til bekjempelse av ungdomsledigheten, så kaller Senterpartiet EUs forslag for «pengeutpressing».

Hva i alle dager er det bøndene gjør ved nærmest hvert eneste landbruksoppgjør?

Etter min mening driver Senterpartiet med en solidarisk dobbeltmoral av verste sort. Altså den som ene og alene handler om egeninteresse, skjult gjennom en populistisk og nasjonalistisk retorikk.

Innlegget er publisert hos Minerva 26.6.15.

Publisert: 11. januar 2024