Norsk EU-medlemskap må på den politiske dagsorden
Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?
Publisert: 4. februar 2024
Forrige uke hadde jeg gleden av å delta i et panel på den årlige Agderkonferansen. Skjønt, glede og glede, fru Blom: Temaet var «Verden i dag» – med en undertone preget av noen dyptgående konflikter som dominerer nyhetsbildet for tiden.
Det handlet om krig og konflikt, om mangel på internasjonalt samarbeid, økt proteksjonisme og trusler mot det liberale demokratiets situasjon globalt. Ja selv i demokratiets høyborg, USA, kan en kandidat som har problemer med å forholde seg til demokratiets spilleregler bli landets neste president.
All politikk er lokal
For å holde oss i USA. I amerikansk politikk er det, som jeg tidligere har påpekt i en av mine fredagskommentarer, et uttrykk som sier at «all politikk er lokal». I en stadig mer globalisert verden passer dette bedre enn noen gang. Ikke minst for et lite og eksportrettet land som Norge og en region som Agder, hvor næringslivet er helt avhengig av internasjonale markeder og hvor eksporten økte med rundt 36 prosent fra 2021 til 2022.
Dette var også utgangspunktet for årets Agderkonferanse, som hadde fått tittelen «Kraft og vilje» med undertittelen «Vi må samarbeide enda mer og enda bedre. Da kan vi skape vekst og nye muligheter i hele landsdelen». Den setningen kunne vi vel med fordel ha løftet opp på nasjonalt og internasjonalt nivå, og sagt om hele verden at vi må «samarbeide enda mer og enda bedre»?
Færre kriger enn før
To kriger dominerer mediebildet for tiden: Russlands invasjon i Ukraina og Israels krig mot Hamas. Den første er en krig mellom to stater, og slike kriger er det heldigvis færre av i dag enn tidligere og det dør færre mennesker som følge av slike kriger enn før – med et nedslående unntak for 2023.
Den andre er det vanskeligere å definere: Representerer Hamas en stat? Eller er dette en krig mellom en stat – Israel – og en politisk organisasjon som kontrollerer et territorium uten nødvendigvis å være anerkjent som en stat av det internasjonale samfunnet av stater eller av sin egen befolkning?
Flere voldelige konflikter
Slike vanskelig definerbare konflikter er det blitt stadig flere av i verden de siste 30 årene. De foregår mellom ikke-statlige aktører som politiske militsgrupper, terrororganisasjoner og kriminelle nettverk internt i mange av verdens stater så vel som på tvers av deres grenser.
Ifølge utdanningsinstitusjonen Geneva Academy er det i dag mer enn 45 ikke-statlige voldelige konflikter i Midtøsten og Nord-Afrika, 35 i Afrika, 21 i Asia, 7 i Europa og 6 i Latin-Amerika. I slike konflikter er de forskjellige grupperingene ikke alltid like lette å skille fra hverandre, og ifølge FN blir slike konflikter stadig mer fragmenterte og vanskelige å få kontroll over. Det internasjonale samfunnet av stater blir rett og slett handlingslammet.
Vi trenger mer og bedre samarbeid
Tirsdag denne uken tok tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviktil orde for at sammensetningen av FNs sikkerhetsråd må endres for å takle de utfordringene verden står overfor bedre enn i dag. Hans bekymring var primært at Afrika, Sør-Amerika og den arabiske verden ikke har faste medlemmer i Sikkerhetsrådet, mens Vest-Europa har to.
Dessuten mente han at vetoretten for rådets fem faste medlemmer bidrar til å lamme dets handlingskraft i spente situasjoner. Det så vi med all tydelighet da Russland la ned veto mot Sikkerhetsrådets fordømmelse av landets annektering av fire ukrainske regioner høsten 2022, og Kina avsto fra å stemme.
NATO er viktigere enn FN
Den seansen i FNs sikkerhetsråd grenser til det absurde, og viser vel klart og tydelig hvor lite det mellomstatlige samarbeidet i FN til syvende og sist betyr når land som Russland og Kina blir oppfordret til å holde seg til det internasjonale samfunnets felles spilleregler. De bryr seg ikke. Derfor er det spesielt viktig at Norge på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er fullt ut integrert i NATO og at USA er villig til også i fremtiden å spille en sentral rolle her.
Men NATO har de senere årene også utviklet et stadig tettere samarbeid med EU, og når Finland og Sverige er blitt medlemmer av NATO og Danmark er i ferd med å slutte seg til EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk etter tidligere å ha reservert seg mot dette, vil det utvikle seg en nordisk dimensjon i NATO-EU-samarbeidet som Norge ikke vil være en del av.
EU-medlemskap må på dagsorden
Gitt de geopolitiske utfordringene og den usikkerhet verden står overfor i dag på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, bør det derfor snarest mulig settes i gang en prosess for å søke om et norsk medlemskap i EU. Slik at vi også i fremtiden kan ta vare på den liberale demokratimodellen vi setter så høyt her til lands.
Som utenriksminister Espen Barth Eide skrev i E24 2. januar i år: «EU er også et verdifellesskap. EU er tuftet på et verdigrunnlag om demokrati, menneskerettigheter og rettsstat som Norge deler fullt ut». Dessuten er EU og andre liberale demokratier i Europa som Storbritannia og Sveits samt USA våre klart største eksportmarkeder, siden mer enn 80 prosent av det norske bedrifter og arbeidsplasser produserer for eksport havner her. Også derfor bør et norsk EU-medlemskap settes på den politiske dagsorden.
Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 2.2.2024.
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
Folkeretten forsvares best av demokratier
Kritikken mot norsk utenrikspolitikk vokser – fordi den er feilslått
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
