Islandsk EU-avstemning får konsekvenser for Norge
Island har fått ny regjering, og den vil ha folkeavstemning om Island bør søke EU-medlemskap. Kan dette medvirke til at en norsk EU-debatt kommer i stand?
Publisert: 5. januar 2025
Av Per Christiansen, jurist i Civita.
Island fikk en ny regjering like før jul. I regjeringens politiske plattform er partiene enige om å avholde en folkeavstemning om å søke EU-medlemskap. Dette kan få konsekvenser også for Norge.
Dersom Island blir EU-medlem, kan EØS-avtalen ikke opprettholdes i sin nåværende form. Man kan spekulere i hvilke alternativer som da kan foreligge.
At en medlemsstat går ut av Efta og tiltrer EU har skjedd før. Det gjorde Finland, Sverige og Østerrike i 1995. Å videreføre EØS-avtalen uten Island krever formelle endringer, men Efta-avtalen om institusjonene, særlig Esa og Efta-domstolen, vil måtte endres i substans.
At Norge skal ha to representanter mens Liechtenstein beholder én, kan være vanskelig å få til. Et alternativ for disse kollegiale organer kunne for eksempel være at Europakommisjonen utpeker et tredje medlem.
En annen mulighet kan være at Efta får flere medlemmer. Slike nye Efta-stater kunne tiltre EØS-avtalen. Dette kunne tenkes for noen av landene på Vest-Balkan, som for eksempel Albania og Montenegro og andre. Dette kan kanskje være en tiltalende, midlertidig mulighet for EU. Den ville være imøtekommende overfor disse søkerland, uten å forplikte EU for mye. Dette ville dessuten minne om den opprinnelige tanke om EØS som venterom for EU-medlemskap.
De nåværende Efta-stater må imidlertid gi sin tilslutning til dette. For eksempel kan Norge eller Sveits blokkere en slik mulighet.
Andorra og San Marino kan knyttes til Efta og EØS. Med disse stater har EU blitt enig om en bred avtale med flere likheter med EØS-avtalen. Denne og den forrige variant vil dessuten kunne kombineres.
Med slike tenkelige alternativer ville EØS-avtalen kunne videreføres med sin etablerte struktur. EØS-avtalen skal sikre adgang for Efta-statene til EUs marked, men samtidig hevde Efta-statenes selvstendighet ved egne, felles institusjoner, som bidrar til like konkurranseforhold mellom Efta og EU-statene i EØS.
Alternativer for Norge til en EØS-avtale som opphører, er nylig vurdert i NOU 2024:7. Utvalget anså Sveits’ og Storbritannias avtaler med EU som mindre egnet for Norge enn det EØS-avtalen er.
Et islandsk EU-medlemskap vil trolig i praksis true EØS-avtalens eksistens.
Partienes programutkast for stortingsperioden 2025–29 skal behandles i tiden som kommer. Flere av partiene synes å basere seg på at en debatt om norsk EU-medlemskap ikke vil skje i neste stortingsperiode. Selv om dette skulle bli stadfestet i et partiprogram, kan etter forholdene en debatt i stortingsperioden tvinge seg frem.
Situasjonen på Island kan tilsi refleksjon rundt temaet i programarbeidets sluttfase.
Blant islandske velgere som har tatt standpunkt, er det nå et klart flertall i meningsmålinger for en folkeavstemning om å sende en søknad om EU-medlemskap. Tilsvarende viser meningsmålinger et knapt flertall for et medlemskap. En gjennomgåelse av fordeler og ulemper samt mål ved forhandlinger om medlemskap, synes som en naturlig forberedelse. En ny folkeavstemning senere, basert på et forhandlingsresultat, må forutsettes.
Det vil derfor gå noe tid før Island kan bli EU-medlem, dersom det overhodet skjer. Muligheten kan likevel ikke utelukkes.
Spørsmålet kan da bli hvordan Norge bør tilpasse seg situasjonen. Kanskje bør Norge vurdere å ha en folkeavstemning om en EU-søknad?
Dette kunne gjøre det mulig å forhandle sammen med, parallelt med, eller ikke lenge etter islandske forhandlinger.
Alternativet med å stå ved EØS-avtalen kan gi utsikt for Norge til et fellesskap med stater på Vest-Balkan og noen europeiske småstater.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 3.1.2025.