Forent i forskjellighet
Er Norge bedre tjent med å stå utenfor enn innenfor det politiske samarbeidet i EU?
Publisert: 23. februar 2024
Fylkesleder i Vest-Agder Nei til EU, Tom Kjetil Murberg, har et innlegg i Fædrelandsvennen 16. februar hvor han imøtegår min fredagskommentar samme sted 1. februar. Der tok jeg til orde for at Norge, gitt dagens internasjonale situasjon, bør søke om medlemskap i EU.
Ett av Murbergs argumenter for at Norge ikke bør bli medlem av EU er at «det er store indre motsetninger innad i EU basert på ulike interesser og ulik historie (Øst-Europa, Middelhavsområdet, Nord-Europa)». Ja, det er store indre motsetninger i EU. Ingen tvil om det. Men hva er løsningen på slike utfordringer?
Jeg leser for tiden en bok av Elisabetta Cassina Wolff med tittelen Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa fra 1789 til 2019. Wolff er tilknyttet C-REX, Senter for forskning på ekstremisme ved Universitetet i Oslo, og ett av hennes hovedpoenger er at det i forkant av både første og andre verdenskrig blusset opp slike store indre motsetninger på det europeiske kontinentet, og at dette var en medvirkende årsak til de to verdenskrigene.
I dag er de tre delene av Europa Murberg trekker frem – øst, middelhavsområdet og nord – forent i et sterkt og forpliktende samarbeid i EU. De er, som det heter i Unionens slagord blitt «forent i forskjellighet».
I en tid hvor krig og konflikt igjen ser ut til å vokse frem i våre nærområder, vil det definitivt være i Norges interesse å være tett integrert i det politiske samarbeidet som foregår i EU snarere enn å stå på utsiden. Ikke minst når vi ser at EU og NATO styrker sitt strategiske samarbeid for å sikre de grunnleggende demokratiske verdiene begge disse alliansene bygger på.
Teksten er på trykk i Fædrelandsvennen 21.2.2024.
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.