Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Dem vi lever av

Rundt om i Norge er det svært mange entusiastiske bedriftsledere og -eiere, som tar risiko, er opptatt av produktene de lager og av arbeidsplassene de skaper i sitt lokalmiljø.

Steinar Juel

Publisert: 24. mai 2018

Som sjeføkonom i Nordea syntes jeg det var langt mer spennende å treffe bedriftsledere og -eiere rundt om i landet, enn å tippe på neste inflasjonstall. Når de fortalte om sine bedrifter, var det ikke om hvor mye penger de tjente, men om produktene, hvilke behov de løste og hvilke planer de hadde med bedriften. Rundt om i Norge er det svært mange entusiastiske bedriftsledere og -eiere, som tar risiko, er opptatt av produktene de lager og av arbeidsplassene de skaper i sitt lokalmiljø. De fleste bedrifter i Norge er små, er familieeide, eller eid av en gründer og noen få til. Noen bedrifter vokser og blir større, andre blir kjøpt opp av større konsern, og noen mislykkes. Gründeres entusiasme og gründerkapitalistenes vilje til å ta sjanser, er det som gjør det mulig for oss økonomer, regjering og Storting å tro at vi igjen skal lykkes med omstillinger i norsk økonomi. Det er verken økonomene eller politikerne som gjennomfører omstillingene.

Norske bedriftseiere har gjennom historien vist stor omstillingsevne. Norske ingeniører og verftene på Vestlandet kunne ingenting om oljeinstallasjoner da oljealderen kom til Norge. Nå er de verdensledende på offshoreteknologi. Det fortelles at en av verftseierne på Vestlandet ble spurt om hva vedkommende trodde de ville produsere om ti år. Vet ikke, var svaret, men det vil ha noe å gjøre med havet. Jeg er også blitt fortalt om spekepølseprodusenten på Stranda i Møre og Romsdal som var blitt en del av Nora-konsernet, og som på slutten av 1970-tallet ble spurt om de ikke også kunne produsere pizza. Joda, klart vi kan det, svarte lederen på Stranda. Da han kom hjem måtte han imidlertid spørre kona om hva pizza var. Dette skal ha vært starten på Grandiosa-eventyret.

Er vi flinke nok til å dyrke disse heltene som omstiller sine virksomheter, går løs på noe de i utgangspunktet ikke kan, men har tro på at de kan bli verdensmestere? Det er de som har gjort at nedleggelsene i hermetikkindustrien, skipsbyggingsindustrien, tekstilindustrien, av hjørnesteinsbedrifter og sysselsettingsnedgangen i landbruket, ikke har gitt permanent høy arbeidsledighet. Etter å ha vært på utallige «Årets bedrift»-arrangementer rundt om i landet, har jeg inntrykk av at man lokalt er flinke til å heie på omstillerne. På nasjonalt plan tar vi dem nok mer for gitt.

Hvordan ta vare på og stimulere gründer-entusiasmen, hvordan få flere til å ta risiko ved å plassere sparepenger i bedrifter, bør noe gjøres med reguleringer og skatteregler for å stimulere til etableringer og omstillinger, er temaer vi sjelden opplever diskutert i «Debatten» eller i «Dagsnytt 18». Skulle slike temaer berøres, er bedriftsledere selv sjelden med i debatten. Det er gjerne akademikere, næringslivsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og politikere.

På mange måter er det gode rammebetingelser for å drive bedrifter i Norge. Vi er på åttende plass på Verdensbankens rangering av land etter hvor lett det er å drive næringsvirksomhet, etter å ha sklidd litt ned de siste årene. New Zealand er nummer én, Danmark nummer tre, mens Sverige og Finland ligger etter Norge. Norge kommer bare på nittende plass når det gjelder hvor enkelt det er å starte opp en ny bedrift. New Zealand er også her nummer én. Med den ulempen vi har med høyt kostnadsnivå, i tillegg til, som New Zealand, å være et utkantland, burde vi vært nummer én eller to. Det burde vært en politisk ambisjon å få oss opp dit.

Det er også to andre forhold man politisk burde vært mer opptatt av. Det ene er formuesskatten på arbeidende kapital, det andre er husholdningenes særdeles lave sparing i aksjer. Etter at Frankrike nå har fjernet en i utgangspunktet mildere formuesskatt enn den norske, er Norge nå det eneste land av de vi vanligvis sammenligner oss med, som har denne skatten. «Formuesskatten betyr lite for bedriftenes investeringer», sier akademikere. «Jo, den gjør det», sier bedriftseierne som treffes av den. Flertallet på Stortinget har hørt mest på akademikerne. Formuesskatten må som regel betales med utbytte, enten bedriften går med over- eller underskudd, og beskatningen av utbytte har økt de siste årene. Skulle det være aktuelt å selge en bedrift, gir formuesskatten norske investorer et klart handicap i konkurranse med utenlandske. Formuesskatten hindrer også børsnotering av bedrifter med store immaterielle verdier. Slike verdier vil komme frem i børskursene og gi hovedeierne høyere formuesskatt.

Det er et særegent trekk ved norske husholdninger at de i hovedsak sparer i boliger og fritidshus, og ikke ved å bidra med kapital til næringsvirksomhet. Skattereglene stimulerer til en slik sparesammensetning, noe som gjenspeiles ved at Oslo Børs mer og mer domineres av utenlandske investorer, i tillegg til av staten. Dette er ikke en heldig utvikling, og burde vært viet stor politisk oppmerksomhet.

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 22.05.2018

Publisert: 24. mai 2018
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen
eldre alderdom
Kristin Clemet

Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder

Forutsetningen for at vi skal kunne bruke pengene uten at det blir høy inflasjon og økte renter, er at tilstrekkelig mange arbeider, og at vi er produktive og skaper verdier.
Økonomisk politikkØkonomiArbeid og sysselsetting
Steinar Juel

Er virkelig medisinen verre enn sykdommen?

Steinar Juel svarer Martin Sandbu.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi
Steinar Juel

Egil Bakke (1927-2022)

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.
LiberalismeLiberale tenkereKonkurranse

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo