Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

De borgerlige må bli bedre til å argumentere for skattekutt

Borgerlige politikere kan rette ryggen og argumentere for at skatteletter kan gi både velferd og frihet.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 1. september 2017

Borgerlige politikere kan rette ryggen og argumentere for at skatteletter kan gi både velferd og frihet.

«Tiden for store skatteletter er forbi», sa Høyres Torbjørn Røe Isaksen i fjor høst. For Venstre er skattelette ikke et mål i seg selv. KrF mener tiden for skattelettelser er over. Frp er det eneste partiet som tydelig argumenterer for skattekutt, men sier lite om hvor de vil kutte for å få råd til dette, og alle de utgiftene de samtidig vil øke.

Det er ikke så populært å være for skattelettelser og slanking av offentlig sektor, muligens fordi retorikken om at dette er «slemt», har fått gjennomslag. Høyresiden forsvarer gjerne skattekutt med at skatteinngangen forblir høy, med andre ord at den ikke egentlig har kuttet så mye.

Borgerlige politikere bør heller bli flinkere til å snakke om hvordan skattekutt også kan føre til økt velstand og velferd.

Penger som ikke betales inn i skatt, fordufter nemlig ikke. Men det er bedrifter og enkeltmennesker som rår over dem, i stedet for at politikerne gjør det. Pengene går blant annet til investeringer og til kjøp av varer og tjenester. I tillegg til nytteverdien betyr det også flere arbeidsplasser, og innbetaling av skatter og avgifter til staten.

Innkreving av skatt vil derimot alltid ha en viss skadeeffekt på økonomien, fordi folk blir mindre villige til å jobbe eller ta økonomisk risiko når den personlige gevinsten reduseres.

Enkelt sagt betyr dette at skatteletter alltid koster mindre enn man skulle tro, mens skatteøkninger alltid koster mer.

Selvsagt trenger vi offentlig sektor. Fellesgoder, som infrastruktur eller rettsvesen, er viktige for økonomisk vekst og velstand. Goder som utdanning og helsevesen gir både en mer produktiv arbeidsstyrke og positive virkninger for den enkelte. Men godene må finansieres, og fordelene ved et høyt tjenestenivå må veies opp mot ulempene som økte skatter medfører.

En for stor offentlig sektor kan også i seg selv være negativt. Mange oppgaver løses mer effektivt i markedet, og offentlig sektor legger beslag på ressurser og arbeidskraft. Norsk offentlig sektor, målt som offentlige utgifters andel av Fastlands-BNP, utgjør hele 58,1 prosent, og er dermed større enn i noe annet OECD-land. Det burde gi et visst rom for å prioritere innenfor budsjettet, noe som også vil gi økt handlingsrom i trangere tider.

Et lavere skattenivå og en mindre offentlig sektor er dels et spørsmål om samfunnsøkonomi. Men det er også mer: Skattenivået er viktig for friheten for den enkelte til å forme sitt eget liv. Borgerlige politikere kan rette ryggen og argumentere for at skatteletter kan gi både velferd og frihet.

Innlegget er publisert i Aftenposten 30.8.17.

Publisert: 1. september 2017
Offentlig sektor Skattelette
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arv
Theodor Barndon Helland

Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift

For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper.
AvgifterArveavgiftSkatt og avgifter
Europaparlamentsvalget 2019, valg, Europa, EU
Jan Erik Grindheim

Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?

«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.
EU og EØS
Strøm, strømkabler, strømmaster, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Lars Peder Nordbakken

Norge bør forenes til ett strømrike

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.
Offentlig eierskapNorsk politikkØkonomi
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo