Institusjoner og forvaltning

Det blir ikke mer fred av at Fredskorpset flytter til Førde

En ny vurdering fra Utenriksdepartementet viser at Førde var det dyreste valget når Fredskorpset skulle få nytt hjemsted. Det er synd at bistandsmidler kastes bort på distriktspolitikk som ikke virker. Anne Siri Koksrud Bekkelund i avisen Firda.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 6. juli 2017

Arbeidsmarkedet og kompetansemiljøene på små steder vitaliseres neppe ved at statlige virksomheter flytter dit. Evalueringene vi har til nå, viser tvert imot at det er dyrt, det gir dårligere tjenester og det har små ringvirkninger for lokalmiljøet, noe jeg blant annet har skrevet om i Aftenposten og Minerva tidligere.

Distriktspolitiske hensyn vektet tyngst

Regjeringspartiene og Venstre ble i april 2016 enige om at det skulle skje en større utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo. Planen for flyttingen ble lagt frem i februar i år, og den skulle særlig vurdere lokalisering utenfor de store byene. Det er derfor Fredskorpset nå legges til Førde. Det dyreste alternativet skårer nemlig best på «distriktspolitiske hensyn».

Dilemmaet for dem som ønsker å bruke statlige tilsyn og andre virksomheter til å skape flere kompetansearbeidsplasser i distriktene, er følgende:

Jo større kompetansemiljøet på et sted allerede er, jo mer fornuftig er det å flytte statlig virksomhet dit. Det er enklere å skaffe kompetente ansatte, og det gir større faglige ringvirkninger. Eksempler på slike positive virkninger fra forrige runde med utflytting av statlige virksomheter fra Oslo, er samspillet mellom Konkurransetilsynet og fagmiljøet ved NHH og SNF i Bergen, eller samspillet mellom næringsklynger og tilsyn i Haugesund, Ålesund og Bodø.
Men jo større fagmiljøet er fra før, jo mindre oppfyller man målet om å skape kompetansearbeidsplasser over «hele landet». Det er jo allerede et kompetansemiljø, man skaper ikke et nytt. Å flytte noen relativt sett få arbeidsplasser fra Oslo er ikke viktig. Spørsmålet er jo da om det er verdt høye flyttekostnader, potensielt høyere driftskostnader og redusert måloppnåelse.

Forrige flytterunde: Dyrt, og dårlige resultater

Da Bondevik II-regjeringen i 2002 varslet at syv statlige tilsyn skulle flyttes ut av Oslo, skulle det styrke arbeidsmarkeds- og kompetansebasen andre steder i landet enn i Oslo-området, muliggjøre effektivisering og gi mer stabil arbeidskraft og lavere driftskostnader.

I 2009 ble det foretatt en evaluering som viste at:

De fleste virksomhetene ble vurdert å ha dårligere forutsetninger for å løse sine oppgaver etter flytting.
75-90 prosent av staben i de utflyttede virksomhetene hadde sluttet, og måtte rekrutteres på nytt.
Det var til dels vanskelig å få tak i spesialisert teknisk kompetanse, spesielt utenfor de største arbeidsmarkedsregionene
Flyttingen ga ikke mer stabil arbeidskraft.
Flyttingen ga ingen effektivisering. Tvert imot økte driftskostnadene ved flytting. Husleiekostnadene økte, og selv om lønnskostnadene generelt gikk beskjedent ned, kan dette i stor grad knyttes til at ansienniteten gikk ned – altså mindre erfarne ansatte som koster noe mindre. Reisekostnader økte også.
I tillegg kommer flyttekostnaden, som for enkelte virksomheter kommer over 200 millioner kroner, og per ansatt på mellom 0,8 og 1,8 2016-kroner.

Små effekter for tilflytterstedet

Kanskje skal vi være villige til å akseptere både lavere resultatoppnåelse og høyere kostnader dersom de positive effektene for tilflytterstedet er store.

Dessverre viser disse virkningene seg å være små.

Flyttingen hadde liten påvirkning på arbeidsmarkeds- og kompetansebasen på tilflytterstedet. Det kan, i følge evalueringen, skyldes at virksomhetene som flyttes er arbeidsintensive, med lite innkjøp av varer og tjenester. Dermed opprettes det få nye arbeidsplasser i kommunen eller regionen som følge av at den statlige virksomheten flytter dit. Men flyttingen oppleves av tilflytterkommunene som omdømmemessig positiv. Og de arbeidsplassene som faktisk flyttes, betyr jo tilfang av akkurat disse kompetansearbeidsplassene.

Så kan det selvsagt ha skjedd mye siden 2009. Kanskje har de positive effektene økt med tiden. Det er uansett merkelig at regjeringen ikke har bestilt en ny og oppdatert gjennomgang av de langsiktige effektene av utflytting og erfaringene man kan trekke fra dette, før de kaster seg ut i nye flytterunder.

Ikke et Oslo-problem at noen flytter ut

Utflytting av statlig finansiert byråkrati er ikke et Oslo-problem, og det er ingen grunn til å synes synd på hovedstaden. Selv om det selvsagt er veldig leit for den som rammes av nedbemanning og omstilling, er det neppe et stort samfunnsproblem når det skjer i denne beskjedne størrelsesorden. De som rammes kommer høyst sannsynlig til å kunne finne seg en annen jobb i hovedstaden, hvor arbeidsledigheten for tiden er lav.

Men arbeidsplassene som bygdene nå foræres, bidrar altså neppe til vekst eller ringvirkninger. For det er ikke statlig byråkrati som skaper vekst i norske bygder. Papirarbeid og saksbehandling gir ikke store ringvirkninger. Kontroll- og tilsynsvirksomhet er ikke noen innovasjonsmotor. I stedet for å drive med slike dyre og kompliserte tiltak, burde regjeringen og støttepartiene konsentrere seg om ting som gjør det lettere å drive næringsvirksomhet i hele landet.

Jo mindre stedet man flytter til er, jo vanskeligere er det dessuten å gjøre tilpasninger senere. Digitalisering, effektivisering, forenkling, sammenslåing av enheter – alt som kan redusere behovet for ansatte risikerer å møte motvilje, fordi det ikke finnes alternative arbeidsplasser for byråkratene som mister jobben.

Bistandsmidler kastes bort

«Fredskorpsets viktigste oppgave er å støtte utveksling av ansatte og medlemmer mellom bedrifter og institusjoner i Norge, Afrika, Latin-Amerika og Asia», heter det på organisasjonens nettsider. Vi burde være mer opptatt av at virksomhetene vi finansierer over statsbudsjettet faktisk oppfyller formålet sitt på en mest mulig effektiv måte.

Men det blir ikke mer fred av at fredskorpset flytter til Førde. Og nå skal norske bistandsmidler i stedet kastes bort på norsk distriktspolitikk som ikke virker.

Innlegget var publisert i Firda tirsdag 4. juli 2017.

Publisert: 26. september 2023