Arv blir solgt og beskattet
Jeg mener at dynamikken i markedsøkonomien bidrar til at arvede verdier stort sett blir solgt før eller siden. Det vil føre til at verdistigning blir gevinstbeskattet og derved gi inntekter til staten i form av kapitalskatt.
Publisert: 11. februar 2020
Professor ved NHH, Jarle Møen, svarer på mitt innlegg om arv og beskatning i BT 31.1. Møen er uenig med meg i at det vil være svært uheldig for næringslivet, og særlig for bedrifter som er eid av private, dersom man gjeninnfører en arveavgift samtidig som formuesskatten og det nye kontinuitetsprinsippet opprettholdes.
Han henviser til Arveavgiftsutvalgets anbefaling fra 2000 om arveavgift og kontinuitetsprinsipp. Problemet med denne anbefalingen er at formuesskatten den gangen betød svært lite, mens utbytteskatten ikke engang var innført. I dag utgjør den samlede eierbeskatningen ca. 23,5 milliarder kroner bare for arbeidende kapital. I 2000 var det ikke utbytteskatt, og formuesskatten var svært lav.
Møen mener også at arvinger kan unngå skatt ved å skyve ubetalt skatt foran seg «inn i evigheten».
Jeg mener at dynamikken i markedsøkonomien bidrar til at arvede verdier stort sett blir solgt før eller siden. Det vil føre til at verdistigning blir gevinstbeskattet og derved gi inntekter til staten i form av kapitalskatt.
Møen går langt i å insinuere at jeg er kjøpt og betalt for å ha de meningene jeg har. Det er en debattform som får stå for hans regning.
Artikkelen er publisert i Bergens Tidende 8.2.20.
Relatert
Har vi en høyreside i Norge?
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
En kur for EUs globale handlingslammelse
Europa mellom marknad og mangfald
