System for sløsing
Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker og i form av administrasjonskostnader. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få, skriver Mathilde Fasting i DN, i et svar til Mette Nord i Fagforbundet.
Publisert: 28. november 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Mette Nord i Fagforbundet mener Civita snakker tull om turnusutfordringene i helse- og omsorgssektoren. Hun argumenterer på vegne av sine medlemmer, jeg peker på den åpenbare ressurssløsingen og skjeve maktfordelingen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
Problemene dreier seg ikke om 13 timers arbeidsdager, men om helt ordinære turnuser hvor arbeidstakersiden skal godkjenne avvik, selv innenfor de rammene som arbeidsmiljøloven gir. Det betyr i klartekst at det er de ansatte som bestemmer, selv om arbeidsgiveren har ansvaret. Derved åpner det seg en forhandlingsarena som ikke handler om fare for arbeidstakeres helse, men om kompensasjon. Det er urimelig.
Utgangspunktet for turnusproblemene i helse- og omsorgssektoren, og særlig i kommunal omsorg, er at arbeidsplanene grunnleggende ikke går opp. Samtidig er det et stort behov for arbeidskraft i årene som kommer, fordi pleie- og omsorgsbehovet i befolkningen vil øke. Den store utfordringen er at det, ifølge Helsedirektoratets tall for 2009, er 490 000 ansatte i sektoren, som bare produserer 244 500 årsverk. Vi har altså mange ansatte, men under halvparten målt i årsverk. Resultatet er en mengde deltidsstillinger, store problemer i en vanlig arbeidsuke når noen er syke eller noe uforutsett skjer, samt at helgebemanningen er vanskelig. Dagens turnusordninger er et lappeteppe av ulike systemer der fellesnevneren er at ulike grupper har ulike avtaler som igjen fører til at ulike tidspunkter i uken må dekkes inn av korte vakter som enten gis til ansatte som ”jager dem” eller til vikarer, eller til yrkestakere som vil jobbe intenst i kortere perioder og dermed kan ta upopulære vakter.
Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker, som ikke får muligheten til å arbeide så mye som de vil, og i form av administrasjonskostnader som følger av å ha så mange mennesker ansatt i små stillinger. I tillegg til lønn og lønnsrelaterte kostnader anslår SSB at en ansatt koster rundt 100 000 kroner i administrasjonskostnader pr år, enten vedkommende arbeider deltid eller heltid.
Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 28.11.13. Se også rapporten
Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor
Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
Last ned og les rapporten her: Arbeidstidsavtaler
Relatert
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
