Sviktende faktasjekk av Aftenposten
Fakta er at det er feil at sysselsettingen er på det laveste nivået på tyve år. Det er svært enkelt å sjekke. Steinar Juel i Aftenposten meninger.
Publisert: 28. april 2017
I sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte torsdag 20. april sa partileder Jonas Gahr Støre blant annet at: «Etter fire år med Frp og Høyre har vi den laveste sysselsettingen på tyve år, og den fortsetter å falle.» På Dagsrevyen viste NRK klippet hvor Støre sa dette.
Utsagnet er positivt feil, noe jeg kommenterte i en tweet som Aftenposten tok tak i. Avisen brukte den i en såkalt faktasjekk, først i en artikkel på nett fredag 21. april og så i papiravisen lørdag 22. Men det var ikke faktasjekk de gjorde.
Eilertsens «dom»
Når man snakker om sysselsettingen, menes antallet personer som er i jobb, eventuelt antall timeverk eller årsverk som utføres i økonomien. I et land hvor befolkningen vokser, skal det et ganske alvorlig tilbakeslag til før sysselsettingen faller.
Men det skjedde i Norge under bankkrisen tidlig på 1990-tallet, og under lavkonjunkturene i 2003 og i 2009–10. Under lavkonjunkturen nå, knyttet til oljeprisfallet, har sysselsettingen ikke falt i noe enkelt år, men den har stagnert.
Aftenposten sjekker med Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Martinsen. Hun sier at det ikke har mening å snakke om sysselsetting i absolutt forstand. Vi må se på andelen som er i jobb.
Det er riktig at andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i jobb, har falt over en lengre periode. Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen tok på seg dommerrollen. Hun «dømte» at Ap nok har rett i at sysselsettingsandel er mer relevant å bruke enn sysselsettingen. Problemet er at dommen til Eilertsen gjaldt et spørsmål ingen hadde reist.
Overdreven elendighetsbeskrivelse?
Støre sa sysselsettingen, ikke sysselsettingsandelen. Fakta er at det er feil at sysselsettingen er på det laveste nivået på tyve år. Det er svært enkelt å sjekke.
Hvis Støre mente sysselsettingsandelen, hvorfor sa han det ikke?
Kan han ha forsnakket seg? Nei, for manuskriptet sier sysselsettingen.
Kan det være slurv ved skrivingen av talen? Muligens, men en landsmøtetale må antas å være svært gjennomarbeidet.
Kan det være et forsøk på forenkling som gikk feil? Muligens, men tidligere i talen brukes uttrykket «Andel folk i jobb» på en korrekt måte.
Eller kan det være for å gi en overdreven elendighetsbeskrivelse av norsk økonomi? Kanskje.
Etter å ha snakket med Eilertsen fredag 21. april, korrigerte hun noe på dommen i den digitale artikkelen, men ikke i den trykte. Aftenpostens faktasjekk sviktet, avisen sjekket ikke fakta. Trine Eilertsen lot seg istedenfor distrahere av at Marianne Martinsen begynte å snakke om sysselsettingsandelen.
Har liten mening
Er det riktig at sysselsettingsandelen er et mer relevant tall å bruke enn sysselsettingen? Det avhenger av hva en skal belyse.
I vurderingen av konjunkturutviklingen brukes arbeidsledighet og sysselsetting mest. Sysselsettingsandel brukes når en skal se på mer langsiktige strukturelle forhold, men en splitter da gjerne opp på ulike aldersgrupper. Samlet sysselsettingsandel kan bli misvisende når det skjer endringer i aldersfordelingen til de som er i yrkesaktiv alder, noe som har skjedd de siste årene. Det har derfor liten mening uten videre å si at den ene tallserien er mere interessant å bruke enn den andre.
Innlegget var publisert i Aftenposten 25. april 2017.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
