I disse dager er det tusenvis av unge som har sommerjobb. For mange er det deres første møte med arbeidslivet. 

I et nylig publisert Civita-notat viser jeg at unge som har erfaring fra arbeidslivet, har en rekke fordeler på både kort og lang sikt. De har et høyere inntektsnivå, har større spareevne og gjør det trolig bedre på skolen.

På lengre sikt har ungdom med tidlig arbeidserfaring lenger utdanning, høyere lønn som voksne og mindre sannsynlighet for å falle utenfor arbeidslivet.

Derfor er det urovekkende at det er stadig færre unge som har arbeidserfaring.

Unge gutter jobber mye mindre

På slutten av 1990-tallet hadde over 70 prosent av norske 17-åringer yrkesinntekt i løpet av et år. Andelen falt ned mot 50 prosent i 2015 før den tok seg noe opp igjen i pandemiårene.

Trenden er lik for norske 15- og 16-åringer.

Årsaken til fallet er sammensatt. Konjunkturer påvirker en del, men mye tyder på at konkurranse fra særlig arbeidsinnvandrere har mest effekt.

Dette ser man tydelig i statistikken som viser at unge gutter – som er mer utsatt for konkurranse i mannsdominerte bransjer hovedsakelig i privat sektor – jobber mye mindre enn før.

Unge jenter gjør det ikke bare bedre på skolen enn guttene, men også på arbeidsmarkedet for unge. Flere unge jenter, i alle aldre, har sommer- eller deltidsjobb.

Forsterker eksisterende forskjeller

Statistikken viser videre at ungdom som har foreldre med høy sosioøkonomisk bakgrunn, norsk etnisk bakgrunn og foreldre med tilknytning til arbeidslivet, oftere har yrkesinntekt.

Dette kommer trolig av at arbeidsmarkedet for unge fungerer annerledes enn arbeidsmarkedet for voksne. Foreldres og families nettverk og bekjentskaper er ofte avgjørende for å skaffe poden en deltids- eller sommerjobb.

Med alle de nevnte fordelene som tidlig arbeidserfaring gir, fungerer arbeidsmarkedet for ungdom på en måte som forsterker allerede eksisterende forskjeller i samfunnet.

Dette skaper rom og behov for en mer aktiv politikk for å gi flere unge tidlig arbeidserfaring.

Flere bør gjøre som bydelene i Oslo

I notatet forslår jeg 16 ulike tiltak. Her er noen av dem.

I Sverige har man redusert arbeidsgiveravgiften for aldersgruppen 19 til 26 år, noe som bidro til en kraftig økning i sysselsettingen. Lignende tiltak bør gjennomføres i Norge.

Flere kommuner bør gjøre som alle bydelene i Oslo kommune, nemlig å ha en kraftig innsats ved å tilby unge sommerjobb – enten direkte eller indirekte.

Men staten har også et ansvar. I sykehussektoren er det ulik praksis i helseforetakene når det gjelder å tilby ungdom under 18 år sommerjobb. Det er mange arbeidsoppgaver som kan utføres i helse- og omsorgssektoren som unge kan bidra til, uten at det går ut over pasientsikkerheten, og med mulighet for fremtidig rekruttering.

Det bør videre vurderes om andre statlige institusjoner bør pålegges å tilby sommerjobber.

16-åring selge alkohol?

Men samtidig er det en del begrensninger og uklarheter i dagens lovverk som bør sees nærmere på.

For eksempel kreves det som regel at man må være over 18 år for å arbeide med barn, noe som hindrer ungdom fra å jobbe i barnehager og skolefritidsordningen (SFO).

En annen viktig sektor for unges tilgang til arbeidslivet er butikk- og serveringsbransjen. For å selge og servere lettere alkoholdige drikker må man være over 18 år og 20 år for sterkere alkoholholdige drikker. Dette reduserer unges attraktivitet i en svært viktig bransje for sommerjobber for ungdom.

Hvorfor skal ikke en 16- eller 17-åring få lov til å selge og servere alkohol – selv om hen ikke har lov til å drikke alkohol?

Aldersgrenser i det moderne arbeidslivet

Dagens forskrift om arbeid for barn og unge er viktig for å hindre utnytting av barn og unge i arbeidslivet.

Men når for eksempel LOs sommerpatrulje finner brudd på omtrent halvparten av alle kontroller, er det noe som skurrer.

Bruddene som LO finner, er både alvorlige brudd (overtidsregler, manglende opplæring, feriepenger og pauser) og mindre alvorlige (brudd på kravet om vaktlister, manglende informasjon om hvem som er verneombud, og brudd på personopplysningsregelverk (overvåking/kamera). 

Det er (heldigvis) færre av de mer alvorlige bruddene enn de mindre alvorlige.

Men bør man også spørre om dagens lovverk knyttet til arbeid for barn og unge er tilpasset det moderne arbeidslivet.

Dette gjelder særlig aldersgrenser.

Bør det fremdeles være slik at hovedregelen er at barn under 15 år, ikke har lov til å arbeide og må ha skriftlig samtykke fra foreldre?

Er for eksempel dagens forbudsgrense for arbeid ved 13 år hensiktsmessig? Bør ikke en 12-åring kunne ta på seg lettere arbeid?

Mål om å liberalisere bestemmelser

Mye tyder på at dagens lovverk som gjelder for barn og unge i arbeid, i for stor grad vektlegger at arbeid er negativt og noe som unge bør beskyttes mot, fremfor alt det positive som arbeid gir både for den enkelte og for samfunnet.

Mange av dagens bestemmelser i forskriften bør derfor gjennomgås på nytt med mål om å liberalisere bestemmelser som redusere arbeidsgiveres tilbøyelighet til å ansette unge.

Innlegget er publisert i Aftenposten 3.7.2024.