ARBEID: Fradrag for tjenester i hjemmet
Debatten om skattefradrag for tjenester i hjemmet har allerede havnet iet blindspor. Partene ser ut til å ha glemt hva dette egentlig handlerom: Flere jobber, regulerte arbeidsforhold, og gevinstene for alleparter ved spesialisering, skriver Anne Siri Koksrud i Dagbladet.
Publisert: 10. mai 2011
Fradrag for tjenester i hjemmet
Av Anne Siri Koksrud, Civita
Debatten om skattefradrag for tjenester i hjemmet har allerede havnet i et blindspor. Høyre rotet det til med å understreke viktigheten av sølvpuss, noe som selvsagt gav svar som fortjent fra venstresiden og kommentatorene. Partene ser ut til å ha glemt hva dette egentlig handler om: Flere jobber, regulerte arbeidsforhold, og gevinstene for alle parter ved spesialisering.
Det vil alltid være både fordeler og ulemper ved ordninger som denne. Men som en pragmatisk løsning på konkrete utfordringer kan skattefradrag være et nyttig virkemiddel.
Skattefradrag i Sverige
I Sverige har de hatt en ordning med skattefradrag for tjenester i hjemmet i flere år, med svært gode resultater så langt. Dette kan Norge lære av. I 2007 ble skattefradrag for husholdningsarbeid innført i Sverige. Det var i hovedsak tre uttalte formål med fradragene:
· De skulle øke sysselsettingen og særlig skape jobbmuligheter for de som ofte er utenfor arbeidslivet, som for eksempel lavt utdannede og langtidsledige,
· de skulle flytte svart arbeid til den regulerte økonomien, og
· de skulle bedre vilkårene for å kombinere familie- og arbeidsliv både for kvinner og menn
Flere arbeidsplasser
Resultatet i Sverige har blitt økt forbruk av tjenester i hjemmet. Dette har skapt en rekke arbeidsplasser, forsiktig anslått til 24 000. Ordningen har vært en stor fordel for mange ufaglærte og langtidsledige mennesker som nå har fått en inngang til det regulerte arbeidsmarkedet.
Mindre svart arbeid
I en av de få norske beregningene på området, anslo Økokrim at så mye som fem prosent av BNP i Norge unndras beskatning, dersom nivået er noe tilsvarende nivået i Sverige.
Undersøkelser viser at renholds- og snekkertjenester er de tjenestene som hyppigst kjøpes svart, med maler- og elektrikertjenester på de neste plassene.
For å løse problemet er det i Norge innført strengere regler for tjenestekjøp.Kjøper du tjenester for over 10.000 kroner i kontanter, kan du nå bli gjort medansvarlig, hvis selgeren unndrar skatter og avgifter. Man har altså valgt pisk fremfor gulrot. Men hvorfor ikke oppmuntre dem som faktisk følger loven i stedet? Da ville man kanskje også redusere den svært så utbredte aksepten i samfunnet for å kjøpe svarte tjenester og gjøre det mulig for flere lovlydige borgere å skaffe seg praktisk hjelp i hjemmet.
Går i pluss
Når det skapes flere arbeidsplasser, øker skatte- og avgiftsinntektene til staten, og utbetalingen til arbeidsledige synker. I følge det svenske Konjunkturinstitutet ville skattefradragene gå i pluss for staten ved om lag 11 000 nye årsverk. Mye tyder på at dette tallet for lengst er passert.
I tillegg kommer samfunnsfordelen av spesialisering. Kanskje må den profesjonelle renholdsarbeideren holde både kundens og sitt eget hjem rent, men til gjengjeld kan politimannen som får hjelp med husarbeidet, bruke mer tid på å gjøre byen tryggere.
Styrket likestilling
I tillegg styrker det økte forbruket av tjenester i hjemmet den reelle likestillingen. Som forskningen har vist gang på gang: I gjennomsnittsfamilien er det fremdeles kvinner som har hovedansvaret for å holde orden på hus, hjem og barn. En større aksept for hjelp til å håndtere praktiske oppgaver i hjemmet, slik at den ellers knappe fritiden kan brukes til familiesamliv i stedet for dobbeltarbeid vil for mange være en stor lettelse – og en kilde til reell mulighetslikhet i arbeidslivet.
Et godt tiltak
En eventuell innføring av et skattefradrag for tjenester i hjemmet i Norge må tilpasses skattemessige og økonomiske forhold i Norge. Men erfaringene fra Sverige tyder på at et skattefradrag for tjenester i hjemmet er et godt tiltak som skaper nye arbeidsplasser, reduserer svart arbeid og gjør hverdagen enklere for mange mennesker.
Innlegget er publisert i Dagbladet 10. mai 2011. Notatet kronikken er basert på finnes her.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
