Fleksibilitet i arbeidslivet er et gode
Mímir Kristjánssons beskrivelse etterlater et inntrykk av at de som bruker fleksible ordninger, jukser.
Publisert: 10. januar 2025
Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R) skriver i et debattinnlegg i Aftenposten 6. januar om et «nytt klasseskille». Det går mellom de som har stor fleksibilitet i når og hvor de jobber, og andre. I innlegget er han særlig opptatt av dem som kan ha hjemme- og hyttekontor, sett opp mot dem som ikke kan ha det.
Selv om han mener at dette er «dypt urettferdig», foreslår han ingen tiltak. Å forby det vil være en usedvanlig dårlig idé.
Det er riktig at yrker er forskjellige, og alle gir ikke mulighet til fleksible ordninger. Mitt inntrykk er at andelen ansatte med fleksible ordninger er økt over tid. Fleksitid har eksistert lenge og gjelder på mange arbeidsplasser.
Det samme gjelder muligheter til å jobbe ekstratimer som kan tas ut i fridager. Slike ordninger finnes blant annet i bygg- og anleggssektoren.
Hjemmekontorordninger er av relativt ny dato. Halvsyke kan da bruke sin restarbeidsevne i stedet for å melde seg syke. Hjemmekontor og avspaseringsmuligheter gjør det også lettere å ta en jobb hvor reiseveien i utgangspunktet er lang.
Kristjánssons beskrivelse etterlater et inntrykk av at de som bruker fleksible ordninger, jukser.
Selvsagt kan ordningene misbrukes. Skjer det, er det arbeidsgivernes ansvar å ta tak i det. Ingen er interessert i å ha ansatte som ikke yter i tråd med det de er betalt for.
Arbeidsgivere opplever nok som regel at ansatte med for eksempel hjemmekontor yter mer enn ellers. Fleksibilitet er et gode.
Teksten er publisert i Aftenposten 8.1.2025.
Relatert
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Et forsvar for dem som jobber heltid
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
