De unge må i arbeid

En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet, skriver Jon Nicolaisen.

Publisert: 27. oktober 2021

En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet. Her er noen aktuelle tiltak.

Vår selvfølelse, rikdom og velferd er knyttet til verdien av vårt arbeid. Høy og stabil sysselsetting er også viktig for inntektsfordelingen. Det blir færre fattige jo flere som har inntekt av eget arbeid.

Tradisjonelt har sysselsettingen i Norge vært høyere enn i de aller fleste europeiske land. Men før pandemien snudde alt på hodet, hadde flere land gått forbi Norge, målt i andelen sysselsatte i yrkesaktiv alder – blant dem Sverige og Tyskland. Mye tydet på at arbeidsmarkedet vårt ikke virker like godt som før.

Selv når vi ikke regner med sykepenger, mottar hver åttende innbygger i alderen 20–64 år såkalte helserelaterte ytelser – i hovedsak uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP).

Offentlige trygdeytelser

Den samlede andelen på offentlige trygdeytelser er vesentlig lavere i Sverige, og yrkesdeltakingen og sysselsettingen har vært høyere. Ulike faser i gjenåpningen gjør det akkurat nå vanskelig å sammenligne på tvers av land.

Men selv med en kraftig oppgang i sysselsettingen etter gjenåpningen de siste månedene, er andelen sysselsatte i Norge fortsatt lavere enn den var i Sverige før pandemien. I et bredt perspektiv er det altså misvisende å si at arbeidsledigheten er høyere i Sverige enn i Norge.

Mer presist har Sverige – i forhold til samlet befolkning i yrkesaktiv alder – hatt flere aktive arbeidssøkere uten arbeid, men også flere sysselsatte.

Fare for varig utestengelse

En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet.

Når vi ser bort fra personer under utdanning, falt gjennomsnittsalderen blant dem som ikke var sysselsatt, med over to år i tiåret mellom 2008 og 2018. Særlig unge uten fullført videregående skole har vært utsatt.

Frafallet er høyest blant dem som velger yrkesfaglig opplæring. Bare rundt to tredjedeler av dem som begynte på yrkesfag i 2013, hadde fullført innen fem år.

En viktig årsak var at mange elever ikke hadde fått læreplass. Ved utgangen av 2019 sto 6000 elever uten lærlingeplass.

Økt risiko

Pandemien har økt risikoen. I gruppen mellom 20 og 29 år var langtidsledigheten over dobbelt så høy i august 2021 som i januar 2020. Til tross for gjenåpningen er det fortsatt mange langtidsledige.

Det er samtidig grunn til å tro at flere har latt være å melde seg i arbeidsmarkedet, fordi sjansen til å få arbeid med akseptabel avlønning har vært så liten.

Myndighetene har, forståelig nok, prioritert tiltak som kan avhjelpe de mest akutte problemene under nedstengningen av samfunnet. Det kan se annerledes ut nå.

Det er behov for tiltak

Tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak er i hovedsak begrenset til dem som er aktive arbeidssøkere på Nav. Mange unge voksne uten arbeidsinntekt er ikke kvalifisert til dagpenger, fordi de ikke har vært i arbeid. De har følgelig heller ikke sterke incentiver til å registrere seg som ledige.

For unge som er uten arbeid, vil det ofte være siste utvei å melde seg på Nav. Da kan det allerede være for sent.

Det er behov for tiltak som kan iverksettes tidligere og favne bredere. Myndighetene bør derfor også sette inn virkemidler som ikke er avhengige av at mottagerne er registrert hos Nav.

I stedet for passiviserende støtteordninger bør myndighetene, med dagens stramme arbeidsmarked, satse på å få dem det gjelder, tilbake i arbeid så raskt som mulig.

Få de unge tilbake

Følgende tiltak kan være aktuelle:

Fjern arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger. Dette kan eventuelt suppleres med økte lønnstilskudd og bør også vurderes for unge som ikke har tidligere arbeidsinntekt, herunder tidligere permitterte.
Øk lønnstilskuddene til lærlingeplasser til det blir nok plasser og køen av søkere kan avvikles. Øk tilskuddene til praksisplasser for dem som ikke kan få lærlingeplass.
Oppgrader yrkesfaglig opplæring, så flere fullfører.
Følg opp alle som faller ut av utdanningssystemet, med tilbud om tiltak også for dem som ikke melder seg hos Nav. Dette forutsetter sterkere samordning av tiltakene mellom videregående skoler, fylkeskommuner og Nav, slik det også er lagt opp til i Hurdalsplattformen.
Gradér offentlige velferdsytelser som AAP og sykepenger etter arbeidsinntekt, så det er mulig å kombinere offentlige ytelser med deltidsarbeid, slik det også er lagt opp til i Hurdalsplattformen. Ytelsene bør betinges av at de det gjelder, må akseptere tilbud om fast arbeid når de får det.
Vurder aldersgrenser i lover og regel- og avtaleverk, slik at det blir lettere å få arbeid uten å ha fullført videregående skole. Der det er aktuelt, bør laveste tillatte alder for arbeidstagere settes ned fra 18 til 16 år.

Så lenge tiltakene virker effektivt, vil de gi vesentlig lavere kostnader for staten, den enkelte og samfunnet enn alternativet: at en del av dagens unge voksne blir gående ledig og blir avhengig av offentlige ytelser.

Dagens situasjon i arbeidsmarkedet, med mangel på arbeidskraft i mange næringer, gir en mulighet til å få utsatte unge tilbake i arbeidslivet på varig basis.

Det kan bli lenge til neste gang. De unge må i arbeid.

Kronikken var publisert i Aftenposten 25. oktober 2021.