Av Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita
De aller fleste arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge fra EØS-området etter 2004, har opplevd en sterk vekst i inntekter og levestandard idet de kom til Norge og mens de har vært i Norge. De får høyere inntekter, mer stabile arbeidsforhold og bedre boliger, og de trives. De opplever det Civita har kalt ”sosial jumping”. I en rapport påviste vi bl.a. at arbeidsinnvandrere har hatt en sterkere lønnsvekst enn befolkningen generelt. Fafo mener dette er ”feil”, fordi polakker i årene 2006 – 2009 har hatt en litt svakere lønnsutvikling enn jevngamle i befolkningen.
Men det ene blir ikke ”feil”, selv om det andre også er riktig. I det siste innlegget (16.8.) uttrykker Fafo misnøye med selve begrepet ”sosial jumping”. Det er visstnok både for ”vidt og innholdsløst”. Innholdsløst for hvem da? Det er neppe innholdsløst for dem som opplever sosial jumping Vi syns heller ikke Fafo og fagbevegelsen kan ha monopol på å beskrive arbeidsinnvandrernes situasjon i Norge. Vi har utfylt et bilde som, etter vår mening, i for stor grad var preget av negative historier om sosial dumping, og vi har, for en sjelden gangs skyld, forsøkt å se situasjonen fra arbeidsinnvandrernes side og ikke bare fra vår egen.
Vi har ikke anfektet EU-rettens prinsipp om likebehandling av arbeidsinnvandrere, slik Fafo insinuerer. Men det er ikke irrelevant å vurdere situasjonen i innvandrernes hjemland. Dette er nemlig alternativet, dersom vi, for eksempel i et forsøk på å unngå sosial dumping, hindrer dem i å komme til Norge.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 21.august
Relatert
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
En innvandringspolitikk for det kommende århundre
Fri oss fra fritiden
Hvor ble det av nordmannen?
Stadig færre ungdommer har sommerjobb. Hvorfor? Hva kan gjøres?
Det er behov for en mer aktiv politikk for å gi flere unge tidlig arbeidserfaring.
