Arbeidsliv

Bort med vetoretten

Tillitsvalgtes vetorett blokkerer for godt samarbeid. Arbeidstidsplanene er arbeidsgivers ansvar. De er bundet på hender og føtter og har ansvar, men ikke myndighet. Første skritt på veien til et godt samarbeid om arbeidstidsplanene må være å avskaffe den ene partens vetorett, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Mathilde Fasting

Publisert: 10. juni 2013

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Så er Spekter og Sykepleierforbundet igjen i krangel om den omstridte tredje-hver-helg-jobbingen. Det hele dreier seg imidlertid om mer enn helgestriden. Det handler om hvem som skal bestemme hva, om arbeidsgivers mulighet til å legge opp arbeidstidsplaner og om krav til begrunnelse fra tillitsvalgte når vetoretten brukes i forbindelse med endringer i arbeidsplaner.

Gjennom en arbeidstidsreform i 1987 valgte de ansatte i sektoren å ta ut en arbeidstidsforkortelse fra 38 timer pr uke til 35,5 timer pr uke i form av en ekstra en frihelg, dvs. at de gikk fra å arbeide hver annen til hver tredje helg, uten å legge om turnussystemene for øvrig. Arbeidstidsreduksjonen i 1987 er dermed en medvirkende årsak til at omfanget av deltidsarbeid i sektoren eksploderte. Daværende LO-nestleder Gerd Kristiansen sa til Dagsrevyen 11.10.2011 at: «Vi valgte å bruke kompensasjonen til å opprette deltidsstillinger, slik at vi heltidsarbeidende kunne jobbe hver tredje helg.» I dag er sektoren derfor preget av en utstrakt deltidsbruk, kompliserte arbeidstidskabaler og stort behov for arbeidskraft, fordi hver ansatt i snitt arbeider mindre. Tredje-hver-helg er basert på hevd. Arbeidsmiljøloven tillater arbeid annenhver helg.

Jeg har sympati med Spekters Anne-Kari Bratten og alle helse- og omsorgslederes frustrasjon. Det er ikke enkelt å være leder i helse- og omsorgssektoren med 22 000 årlige forhandlinger om arbeidstidsplaner.

Et optimalt turnussystem vil være basert på heltid/lang deltid. Det gir best utnyttelse av arbeidskraften, redusert behov for mange ansatte og lavest mulig ressursbruk med å koordinere og samordne arbeidet. En omlegging av turnussystemene i omsorgssektoren krever ledere som har organisasjonskompetanse og kan lede omstillingsprosesser. Bedre organisering kan gjøres på flere måter, men fellesnevneren for vellykket arbeidstidsorganisering er at både ansatte og arbeidsgivere må involveres for at organiseringen skal fungere på lang sikt. En betydelig økning i arbeidsinnsatsen er realistisk, dersom det legges om til turnussystemer som inkluderer helger og ferier, og det er allerede gjennomført flere gode forsøk med ulike arbeidstidsordninger.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 10.6.13.