Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.

Dette notatet inneholder en kritisk analyse av historikeren og nyliberalismekritikeren Ola Innsets bok Reinventing Liberalism.

Dette notatet ser på hydrogenets potensiale i ulike bruksområder, markedsmuligheter i Europa, mulige hindringer for norsk eksport av grønt og blått hydrogen, og måter disse hindringene kan forseres.

Dette notatet diskuterer ombudspliktens innhold og konsekvenser for vervet som folkevalgt.

I dette notatet argumenteres det for at EU har gjort en stor, og kanskje skjebnesvanger, feil ved ikke å drive gjennom integrering og medlemskap for Bosnia-Hercegovina på tross av mange utfordringer.

Hvordan skal vi forholde oss til at de politiske preferansene til norske journalister ser ut til å være langt mer i favør av partiene på venstresiden enn høyresiden? Kan vi stole på at journalistene refererer og kommenterer politikken så objektivt som mulig?

Dette notatet viser hvordan internasjonal handel og globale verdikjeder bidrar til å dekke de kritiske behovene for medisiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr som har oppstått etter utbruddet av koronapandemien. 

Dette notatet presenterer hva skatteparadis er, og hvordan de også kan brukes til legitim aktivitet i den internasjonale økonomien.

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. En garantiinntekt vil forenkle systemet og bidra til at mennesker som trenger det, vil få lettere tilgang til hjelp. 

Dette notatet ser nærmere på overgangen i Russland fra et mangelfullt demokrati til et semi-autoritært eller autoritært styre, utviklingen til den liberale opposisjonen, og om den virkelig har politisk handlings- og gjennomslagskraft.

Dette notatet ser på de siste årenes utvikling i Ungarn. Notatet undersøker også hvorvidt retningen Orbán har tatt er ideologisk motivert, og ser på hva EU og Norge har gjort i møte med ungarsk illiberalitet. 

Hvordan vil koronakrisen påvirke samfunnet og politikken? I dette notatet ser Civitas ansatte på fremtidsutsiktene på 20 ulike felt. Blant temaene som tas opp er klima, ulikhet, internasjonalt samarbeid, norsk økonomi og velferdsstaten.

Dette notatet diskuterer blant annet hvordan man kan forebygge og bekjempe konspirasjonsteorier og forklarer samtidig hva konspirasjonsteorier er.

Det urealistisk å tro at Norge eller andre land vil kunne komme seg rimelig velberget gjennom de problemene som bygger seg opp og formerer seg – uten et krafttak for å gjenreise og styrke det internasjonale samarbeidet på bred front.

I dette notatet ser Mathilde Fasting på hva utbytte er, hvordan det benyttes, og hva som vil skje dersom det skulle bli forbud mot å ta eller dele ut utbytte.

Dette notatet ser på økningen i barnefattigdommen de siste årene og foreslår noen tiltak for å redusere den.

Dette notatet beskriver endringene i beskatningen av arv de senere årene, og ser på argumentene for og imot å gjeninnføre en arveavgift.

I dette notatet diskuterer filosof Lars Fr. H. Svendsen skillet mellom fakta og verdier, og ser på hvordan vitenskapsfilosofien kan bidra til bedre forståelse av forskning og politikk.

I dette notatet drøftes forholdet mellom PR og politikk, lobbyisme og om PR-bransjen skiller seg vesentlig fra andre næringer. Notatet drøfter også hvorvidt det eksisterende regelverket er strengt nok.  

Dette notatet viser den sentrale rollen private aktører, både ideelle og kommersielle, har spilt i utviklingen av vår felles velferdsstat.

Regjeringen ønsker et mangfold av barnehager, men Kunnskapsdepartementet har fremmet forslag som kan føre til at innslaget av private barnehager gradvis dør ut. Dette notatet ser på forslagene i høringsnotatet og fraværet av analyser av tiltakenes konsekvenser.

Dette notatet retter et kritisk blikk på noen hovedtrekk i utviklingen og politikken på innovasjonsområdet og foreslår en reformretning for den norske innovasjonspolitikken.

La oss ikke overlate fremtiden til et kappløp mellom de revolusjonære pessimistene og de reaksjonære pessimistene. La oss heller, ikke ulikt Keynes’ eksempel fra 1930, se fremover med en god porsjon betinget optimisme. Dette notatet er basert på Lars Peder Nordbakkens bidrag til en essay-konkurranse arrangert av Klassekampen.

Norsk utviklingspolitikk vil bli irrelevant dersom skillet mellom altruisme og giveres interesser står i veien for å løse felles utfordringer. Dette notatet ser på hvordan norsk bistandspolitikk kan bygge ned skiller og gi effektiv bistand.

Norske forskere kan komme til å stå i varig skvis mellom krav om åpen publisering og insentivene i den norske publiseringsindikatoren. Dette notatet er del av Civitas arbeid med åpen publisering av forskningsresultater.

Et statlig fond uten annet formål enn å tjene penger til seg selv kan være en risiko. Dette notatet foreslår at Folketrygdfondet tas inn i beregningsgrunnlaget for den finanspolitiske handlingsregelen, kombinert med at handlingsregelen reduseres noe.

Dette notatet diskuterer noen generelle fordeler ved statlig nedsalg, og gir eksempler på bedrifter der endret eierstruktur kan være gunstig for både samfunnet og selskapene selv.

Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant partiene som stiller til valg i Stavanger.

I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.

Jobbskaping er nøkkelen til utvikling. Det finnes knapt noe som er bedre for samfunnsutviklingen enn lønnsomme bedrifter som skaper gode arbeidsplasser.

Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

I den næringspolitiske debatten settes ofte begrepet «aktiv» politikk opp mot en «tilretteleggende» politikk. Dette notatet argumenterer for en mer nyansert diskusjon, gjennom å belyse argumenter både for og mot offentlige tiltak for å støtte innovasjon og næringsutvikling.

For at velferdsstaten skal være bærekraftig, trengs tiltak som øker arbeidsinnsatsen i brede grupper av befolkningen, og særlig tiltak som øker antall arbeidede timer blant personer som allerede er i arbeid. Dagens tiltak rettet mot enkeltgrupper utenfor arbeidsmarkedet, er ikke tilstrekkelige.