Finn på siden

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

Høye kraftpriser har skapt politisk debatt om Norges energipolitikk og kraftsystem. Kraftkabler til utlandet og nedbetalte vannkraftverk gir store gevinster for det norske samfunnet når kraftprisene er høye. Men kommer de høye kraftprisene oss alle til gode? Eller stemmer ikke det, selv om de fleste selskapene er offentlige?

Dette notatet tar for seg dette spørsmålet og ser i tillegg på noen utvalgte kraftselskapers utbyttepolitikk, og i hvilken grad denne utbyttepolitikken blir fulgt over tid.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 19. juni 2022

Notat_23_2022_Rekordhoye-kraftutbytter-etter-rekordhoye-kraftpriser pdf · 2 MB

Innledning

Den siste tiden har høye kraftpriser skapt politisk debatt om Norges energipolitikk generelt og kraftsystem spesielt. Kraftkabler til utlandet og nedbetalte vannkraftverk gir store gevinster for det norske samfunnet når kraftprisene er høye.¹ Men gevinstene og kostnadene av økte kraftpriser er skjevt fordelt.²

Mens husholdninger og privat næringsliv opplever økte kostnader, oppnår kraftselskapene rekordresultater. Dette innebærer en omfordeling av inntekt fra private husholdninger og bedrifter til offentlig eide kraftselskaper og deres eiere.

Men i debatten om kraftprisene blir det likevel sagt at de høye kraftprisene vil komme oss alle til gode. Kraftselskapene betaler en høyere skattesats enn andre deler av næringslivet, gjennom grunn-renteskatten på 37 prosent. Omtrent 90 prosent av kraftproduksjons-kapasiteten i landet er eid av kommuner, fylkeskommuner og staten.³

Premisset om at vi alle skal tjene på høye kraftpriser, handler om at de rekordhøye kraftprisene også gir rekordhøye overskudd hos kraft-selskapene, som igjen vil bidra til rekordhøye kraftutbytter til de offentlige eierne. Slik vil gevinsten føre til enten bedre kvalitet på de offentlige tjenestene levert av krafteierne og/eller lavere skatt.

Dette premisset kan være riktig, dersom man isolerer gevinsten av økte inntekter fra direkte krafteksport og norske eksportbedrifter, særlig kraftkrevende industri, har mulighet til å skyve de økte kostnadene for kraft og energi over til tilsvarende høyere eksportpriser. Da oppnår man en samfunnsøkonomisk nettogevinst for landet.

Men et annet viktig premiss for at en slik gevinst, er at de økte over-skuddene ikke blir sløst bort på veien.

I et tidligere Civita-notat og gjennom artikler har jeg påpekt at det er en risiko for at deler av grunnrenten fra vannkraftressursene kan forsvinne på veien via kraftselskaper og krafteiere til samfunnet og innbyggerne for øvrig.⁴ Dette kan forklares gjennom teoriene om klassiske prinsipal-agent-problemer, som for eksempel feilinvesteringer og sløsing, i kraftselskaper så vel som hos krafteiere.

Dette notatet skal forsøke å undersøke om premisset om at de høye kraftprisene kommer oss alle til gode fordi vannkraften stort sett er eid av det offentlige, stemmer eller ikke. Notatet vil også undersøke noen utvalgte kraftselskapers utbyttepolitikk, og i hvilken grad denne utbyttepolitikken blir fulgt over tid.

Metode

I børsnoterte selskaper er det ofte fastsatt en utbytteforventning, gjerne omtalt som utbyttepolitikk, om at en viss andel av drifts- eller totalresultatet skal betales som utbytte til eierne. Utbyttepolitikken er også et viktig verktøy for eierne til å motvirke det som kalles prinsipal-agent-problemer, at selskapenes ledelse og administrasjon har andre mål, eventuelt tilleggsmål, enn eierne, noe som kan påvirke selskapets ressursallokering og innføre kapitaldisiplin i selskapets organisasjoner og ledelse.

I notatet vil jeg derfor hente tall fra årsregnskapene til 14 av de største kraftselskapene i Norge for å se på hvilken utbyttepolitikk de ulike selskapene har vedtatt, og i hvor stor grad de følger den vedtatte utbyttepolitikken over tid.

Andre metoder kunne også ha vært benyttet for å få en indikasjon på eksistensen av prinsipal-agent-problemer. For eksempel kunne man undersøkt selskapenes samlede lønnskostnader, ledelsens lønnsnivå og bonusutbetalinger, antall ansatte, investeringer utenfor kraftselskapenes kjernevirksomhet eller gjeldsandeler.

I denne omgang har jeg likevel valgt utbytteandel som indikator. Dette fordi metoden direkte og indirekte fanger opp en del andre indikatorer som kunne ha bli valgt. Samtidig forteller utbytteandel og utbytte-politikk noe om hvordan eierne forvalter selskapene.

Ettersom utbyttepolitikken er noe forskjellig, har jeg forsøkt å finne en metode som bidrar til å sammenligne utbyttepolitikken på tvers av de 14 selskapene. Metoden som er valgt, som også i størst grad blir brukt av selskapene selv, er å se på hvor stor andel av årsresultatet som blir utbetalt ut som utbytte til eierne.

I analysen har jeg også sett på utbytteandel i forhold til driftsresultatet (EBIT). På grunn av ulik kapitalstruktur, er ikke dette et egnet tall til å brukes som et mål på en utbyttepolitikk alene, men metoden kan likevel gi god innsikt i hvordan selskapets løpende driftsoverskudd benyttes. For eksempel kan det gi indikasjoner på imperiebygging og (over)investeringer i kraftselskapene. Utbytte som andel av driftsresultatet sier oss også noe om utbyttepotensialet til et kraftselskap med eksisterende virksomhet – uten en særlig strategi for vekstinvesteringer i annen ikke-kraftrelatert virksomhet. Årsresultater påvirkes innimellom også av finansielle engangseffekter, som for eksempel større gevinster ved realisasjoner og/eller tap som følge av nedskrivninger, støy som renses ut når utbytte sees opp mot driftsresultatet.

Riktignok bruker noen kraftselskaper justerte resultater for å synliggjøre resultatene fra underliggende drift. Men for å kunne sammenligne selskaper på tvers har jeg ikke tatt med slike justerte regnskapstall i analysen. Slike justerte tall er også blitt kritisert og egner seg best for enkeltstående år og kvartaler. Med tanke på at analysen gjennomgår elleve årsregnskaper, vil også effekten av finansielle engangseffekter reduseres.

Utbytteandelen av driftsoverskuddet kan altså gi en vel så god pekepinn om hvor mye av produsentoverskuddet av vannkraftressursene som tilbakeføres til fellesskapet via de offentlige eierne, som utbytteandelen av årsresultatet. Men i mine kommentarer til de enkeltstående selskapsanalysene blir ikke samlet utbytteandel av driftsresultatet systematisk kommentert i dette notatet.

Enkelte kraftselskaper justerer også sine årsregnskaper for minoritetens og majoritetens andel av årsregnskapet på grunn av regnskapsregler om konsolidering av konsernregnskap. Som oftest utgjør minoritetens andel av årsresultatet en svært liten del det samlede konsernregnskapet. Men likevel har jeg forsøkt å hensynta dette i de ulike analysene, der det er relevant.

I analysen har jeg brukt tall tilbake til år 2010 der det er mulig, for å få minst ti års historikk. Tallene for utbytte gjelder for det året utbytte-utbetalingen blir beregnet fra, altså ikke det året som utbyttet ble utbetalt i. Dette blir gjort gjennomgående i analysen for alle selskapene.

Metoden som er valgt vil ikke kunne gi definitive svar på om påstanden at høye kraftpriser kommer oss alle til gode, stemmer eller ikke. I noen tilfeller kan tilbakeholdelse av overskudd være fornuftig for både eiere og samfunnet. Ett eksempel er når kraftselskapet har investeringsprosjekter med en risiko- og avkastningsprofil som gir høyere utbyttegrunnlag på lengre sikt. Dette gjelder særlig investeringer innenfor kraftselskapenes hovedvirksomhet, altså økt kraftproduksjon og forbedret kraftdistribusjon, hvor studier har vist en god risikojustert avkastning.⁵ ⁶ Men likevel vil jeg påstå at resultatene fra analysen i notatet vil gi en pekepinn på om det er riktig at de rekordhøye kraftprisene kommer samfunnet for øvrig til gode.

Analyse og funn

Gjennomgangen av kraftselskapene (se detaljer i appendikset), viser at det er store forskjeller mellom de kraftselskapenes utbyttepolitikk. Noen selskaper har en spesifikk utbyttepolitikk hvor målet er at en viss andel av årsresultatet skal bli utbetalt som utbytte, mens andre selskaper ikke har en slik definert utbyttepolitikk.

Men selv om selskapene har valgt en spesifikk utbyttepolitikk, betyr ikke dette at selskapene oppnår utbyttemålet over tid. TrønderEnergi, Eidsiva Energi, Haugaland Kraft og Lyse Energi er eksempler på kraftselskaper hvor målet er at en viss andel av årsoverskuddet skal bli utbetalt som utbytte, men hvor praksis likevel ligger betydelig unna dette målet.

Likevel kan man se en klar trend der selskaper med en spesifikk utbyttepolitikk har en høyere utbytteandel enn selskaper som ikke har en slik spesifikk utbyttepolitikk. Eksempler på dette er Eviny, Glitre Energi, Agder Energi og SKS, som alle har en utbyttepolitikk hvor 60–70 prosent av årsoverskuddet skal utbetales som utbytte. Disse selskapene har både en utbyttepolitikk som treffer på målet og i tillegg er de blant kraftselskapene med høyest andel utbytte i forhold
til årsresultatet.

Akershus Energis trinnvise utbyttepolitikk er et annet eksempel på et selskap med en høy utbytteandel. Omlag 75 prosent av overskuddet blir utbetalt til eierne. Sogn og Fjordane Energi har en noe annen variant av en slik spesifikk utbyttepolitikk, hvor selskapet trekker fra investeringskostnader i utbyttegrunnlaget, og har en lavere utbytteandel i forhold til overskuddet (51 prosent) enn andre selskaper med en spesifikk utbytte-politikk.

På den andre siden har vi Skagerak Energi, som har en utbyttepolitikk hvor målet er at en relativ lav utbytteandel (inntil en tredjedel av årsoverskuddet), men hvor den faktiske andelen ligger høyere, på 44 prosent.

Et annet funn i analysen er at selskaper som ikke har en spesifikk utbytteandel som mål, har en vesentlig lavere utbyttegrad. Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE) har for eksempel den laveste utbytteandelen (14 prosent) av alle selskapene.

TrønderEnergi er et annet eksempel på et kraftselskap som ikke har hatt et mål om en spesifikk utbytteandel, og hvor utbyttegraden blir lav, 35 prosent. Men i etterkant av at selskapet vedtok en ny utbyttepolitikk i 2020, med mål om en spesifikk minimum utbytteandel, har utbyttegraden økt.

Hafslund ECO er et eksempel på et kraftselskap som betaler en høy andel (72 prosent) av samlet årsoverskudd som utbytte – selv om selskapet ikke har en spesifikk vedtatt utbyttepolitikk. At selskapet kun har én eier bidrar nok til dette.

Til slutt har man Troms Kraft, som i lang tid ikke utbetalte utbytter på grunn av selskapets finansielle situasjon, men som har hatt en utbytte-andel på rundt 60 prosent de to siste årene etter at selskapet har betalt utbytte igjen.

Oppsummert kan man helt klart se en trend i at en spesifikk utbytte-politikk, hvor det settes et mål andelen av årsoverskuddet som skal utbetales som utbytte, bidrar til en høyere utbyttegrad enn selskaper uten en slik spesifikk utbyttepolitikk.

For å redusere risikoen for imperiebygging, feil- og overinvesteringer og sørge for at «fellesskapet» får glede av vannkraftressurser og monopolinntekter fra kraftnettet, bør eiere av kraftselskaper, uten en slik spesifikk utbyttepolitikk, vedta eller endre utbyttepolitikken til et mål der en viss og relativt høy andel av årsoverskuddet skal utbetales som utbytte. En slik utbyttepolitikk tvinger kraftselskapene til en effektiv og stram ressursallokering internt i selskapet, hvor kun de beste investeringsprosjektene blir finansiert og realisert.

Ulike varianter av en slik utbyttepolitikk, som for eksempel en trinnvis modell eller et minimumsutbytte, er også et godt alternativ. For kraftselskaper med en stor andel av den totale virksomheten som ikke er knyttet til vannkraft og kraftdistribusjon, bør man også vurdere ha en todelt utbyttepolitikk, slik Statkraft har vedtatt. Ved en slik utbytte-politikk kan man motvirke at grunnrenteinntekter fra vannkraft og monopolinntekter fra distribusjonsnettet krysssubsidierer annen ikke-kraftrelatert virksomhet i selskapet. En slik utbyttepolitikk vil også motvirke «imperiebygging» og andre generelle prinsipal-agent-problemer.

De norske offentlige kraftselskapene nyter godt av et reguleringsregime med hjemfallsrett og konsesjonslovgivning, som skal sikre at gevinsten fra vannkraften tilbakeføres til det norske samfunnet. Når man har en regulering som hindrer konkurranse fra private aktører, og samtidig forvalter gevinsten fra allmenneide naturressurser, har de offentlig eide kraftselskapene et ekstra ansvar for å sikre legitimitet i befolkningen. Dette kan gjøres best ved å sikre at en så stor andel som mulig av gevinsten fra vannkraften og monopolinntekter fra nettvirksomheten blir tilbakeført til eierne og samfunnet. Med den siste tidens rekordhøye kraftpriser, hvor kraftselskapene høster store gevinster, mens husholdninger og det øvrige næringslivet får kraftig økte kostnader, er dette ekstra viktig.

Hvordan kraftselskapene forvalter sine overskudd, blant annet gjennom utbyttepolitikken, er derfor avgjørende for legitimiteten til det norske kraftsystemet. Min gjennomgang av 14 kraftselskaper viser at det er store forskjeller blant selskapene om hvor stor andel av det løpende overskuddet som blir utbetalt til eierne. Dette kan over tid svekke legitimiteten til kraftselskapene, og ikke minst til det norske kraftsystemet.

Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt høye kraftpriser kommer oss alle til gode, er det vanskelig å komme med en klar konklusjon. Gjennomgangen viser at av de 14 undersøkte selskapene utgjør utbytte omtrent halvparten av årsoverskuddet til selskapene i perioden 2010-2021. Børsnoterte norske selskaper som DNB, Orkla, Norsk Hydro, Yara og Mowi har vedtatt en utbyttepolitikk hvor 50-70 prosent av årsoverskuddet blir utbetalt som utbytte. Altså er kraftselskapenes utbytteandel i samme intervallområde som andre store norske bedrifter. På den andre side benytter mange børsnoterte større selskaper også overskuddet til å kjøpe tilbake aksjer i markedet, noe som kan karakteriseres som et indirekte utbytte til eierne.

Men selv om den samlede utbytteandelen til de undersøkte selskapene er moderat, på 53 prosent, er det, som allerede nevnt, store forskjeller mellom de ulike kraftselskapene. Det er også særlig de største kraftselskapene, som Hafslund Eco, Eviny og Agder Energi, som har høy(est) utbytteandel, og dermed drar opp det samlede snittet.

De mange kraftselskapene med utbytteandel på under 50 prosent kan tyde på at en stor del av de løpende overskuddet blir holdt tilbake i selskapet. Dette øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing. Det er med andre ord ikke slik at rekordhøye kraftinntekter, gir rekordhøye kraftutbytter fra de offentlig eide kraftselskapene, som igjen vil komme oss alle til gode.

Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected]

En PDF-versjon av notatet kan lastes ned her:

Notat_23_2022_Rekordhoye-kraftutbytter-etter-rekordhoye-kraftpriser pdf · 2 MB

Appendiks: Gjennomgang av 14 kraftselskaper og deres utbytter

Hafslund Eco

Hafslund Eco er Norges største kommunalt eide kraftselskap, med en egenproduksjon på rundt 18 TWh, mens konsernet drifter en produksjon på 21 TWh. Selskapet er også stort innen nettvirksomhet, fjernvarme og bredbånd.

Hafslund var lenge et delprivatisert og børsnotert kraftselskap, der Oslo kommune var største eier, men i 2017 ble selskapet kjøpt opp av Oslo kommune og det finske energiselskapet Fortum. Hafslund ble deretter splittet opp i flere selskaper, hvor Oslo kommune overtok produksjonen og nettvirksomheten til Hafslund og slo dette sammen med kommunens direkte eierandeler i kraftverk som lå i det fulleide selskapet E-CO Energi. Dette betyr at analysen av Hafslund Eco er begrenset til regnskapsrapporten for 2019, hvor også regnskapet for den videreførte virksomheten er konsolidert for 2018.⁷

Utbyttepolitikk: Hafslund Eco har ingen fastsatt og konkret utbyttepolitikk som andel av resultat. De skriver at «utbytte fastsettes årlig i samsvar med eier på en slik måte at selskapets kapitalbehov og kredittkvalitet ivaretas.» Den manglende vedtatte og fastsatte utbyttepolitikken i Hafslund Eco kan kanskje forklares med at Oslo kommune er eneeier. Dette betyr for eksempel at styret besluttet å ikke fremme forslag om utbytte for regnskapsåret 2019, som følge av betydelig fall i fremtidige kraftpriser og stor usikkerhet rundt de langsiktige effektene av koronaviruset. Styret i Hafslund Eco vedtok likevel et tilleggsutbytte for 2019 på et senere tidspunkt i 2020.⁸

Analyse: Som allerede nevnt er analysen av Hafslund Eco begrenset av få datapunkter, som følge av nylig fusjon mellom Hafslund og E-CO Energi.

Som man kan lese av tabellen over utbetaler Hafslund Eco en forholdvis stor andel av resultat etter skatt som utbytte til Oslo kommune. Det samme gjelder for rekordresultatet i 2021. Likevel
er det en betydelig forskjell i utbytteandelen mellom driftsresultatet og årsresultatet, noe som kan tyde på at Hafslund har et høyt investeringsnivå.

Lyse

Lyse omtaler seg selv som et norsk industrikonsern med virksomhet innen energi, telekom-munikasjon og infrastruktur. Selskapet eier ikke bare 25 vannkraftverk med en totalproduksjon på 13,2 TWh i 2021, men også selskaper som tv- og bredbåndsleverandøren Altibox og teleoperatøren Ice. Lyse er eid av 14 kommuner i Sør-Rogaland, hvor Stavanger og Sandnes er de største eierne med en eierandel på rundt 45,7 og 19,5 prosent.

Utbyttepolitikk: Lyses eiere vedtok i 2021 en eierstrategi, som også inneholdt en utbyttepolitikk som tilsier at 60 prosent av årsoverskuddet etter skatt kan utbetales som utbytte til eierne. Men utbyttepolitikken skal bli praktisert slik at det i spesielt gode år har blitt utbetalt noe mindre enn 60 prosent av årsresultatet, i resultatmessig svakere år noe mindre, noe som skal gi utjevning over tid.⁹ Tidligere har Lyse hatt en utbyttepolitikk som skal sikre en langsiktig industriell utvikling, samt gi stabile og forutsigbare utbetalinger til aksjonærene.¹⁰

Analyse:

I tabellen over kan man tydelig se at Lyse leverer stabile og voksende utbytte til sine eiere gjennom perioden. Likevel ligger utbytteandelen betydelig lavere enn (det ferske) målet om 60 prosent av årsresultat over tid. Utbytteandelen som andel av driftsresultatet er også svært lav sammenlignet med andre kraftselskaper. Dette kan være et tegn på at løpende driftsoverskudd brukes til nye investeringer, fremfor som utbytte til eierne. Et illustrerende eksempel på dette er rekordresultatet i 2021, hvor utbytteandelen er halvparten av den vedtatte utbytte-politikken på 60 prosent av årsresultatet og kun 10 prosent som andel av driftsresultatet.

I og med at Lyse har en stor virksomhet som ikke omhandler kraft og energi, bør selskapets eiere vurdere å innføre en lignende utbyttepolitikk som staten har overfor Statkraft, der en høy andel av overskuddet fra norsk vannkraftproduksjon, og kanskje også annen kraftrelatert virksomhet, utbetales som et årlig utbytte. Dette reduserer muligheten for at overskudd fra kraftrelatert virksomhet krysssubsidierer annen ikke-kraftrelatert virksomhet, som ofte har en høyere risikoprofil og som er lite komplementær med kraft og energi.

Eviny (BKK)

Eviny, tidligere BKK, omtaler seg selv som et fornybarselskap. Selskapet har 39 vannkraftverk på Vestlandet med en årlig gjennomsnittsproduksjon på 7,6 TWh. Eviny har to store eiere, hvor Statkraft og Bergen kommune eier henholdsvis 43,44 og 37,75 prosent. Resten eies av en rekke kommuner i området mellom Hardanger- og Sognefjorden.

Utbyttepolitikk: Fra BKKs årsrapport i 2020, altså før selskapet skiftet navn til Eviny, kan man lese at selskapet har en utbyttepolitikk med et mål om at 70 prosent av resultatet etter skatt over tid skal utdeles som ordinært utbytte til eierne. Men utbyttenivået skal også hensynta fremtidig investeringsbehov og muligheter, samt muligheter og risiko knyttet til selskapets finansiering i lånemarkedene.¹¹

Analyse:

Som man kan lese av tabellen overholder Eviny den vedtatte utbyttepolitikken med et mål om at 70 prosent av resultatet etter skatt skal utbetales som utbytte til eierne. Dersom man ser på utbytte som andel av driftsresultatet, har Eviny noen av de høyeste utbytteandelene i utvalgsanalysen. Dette kan være et tegn på at Eviny har en stram og risikoavers investeringsstrategi, hvor kun de beste investeringsprosjektene får kapital. En slik strategi reduserer risikoen for feilinvesteringer og imperiebygging, men kan på den andre siden redusere veksten.

Agder Energi

Agder Energi er et av Norges største kraftselskaper, med en vannkraftproduksjon på 8,8 TWh i 2021, og en distribusjonsvirksomhet med over 200.000 nettkunder i Agder. Selskapet eier også et av Norges største strømleverandørselskaper, LOS. Agder Energi ønsker også å bygge en batterifabrikk i Arendal.¹²

Statkraft er Agder Energis største eier, med en eierandel på rundt 45,52 prosent, mens resten eies av 25 kommuner i Agder. I februar 2021 ble styrene i Agder energi og Glitner Energi enige om en intensjonsavtale om en fusjon mellom de to selskapene. Dersom en fusjon blir gjennomført, vil dette skape Norges tredje største vannkraftprodusent, med årlig middelsproduksjon på rundt 10,8 TWh.¹³

Utbyttepolitikk: I årsrapporten for 2021 skriver Agder Energi at utbyttepolitikken legger til grunn at foreslått utbytte skal fastsettes basert på konsernets underliggende årsresultat ett år tilbake i tid for å sikre forutsigbarhet i utbyttenivået for eierne. Veiledende er 70 prosent av underliggende årsresultat. Men de skriver også at premissene for utbetaling av fremtidige utbytter vil avhenge av en rekke forhold, som konsernets strategiske prioriteringer, kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov med mer.¹⁴

Analyse:

Som man kan se av tabellen over ligger utbytte som andel av årsresultatet tett opp mot Agder Energis vedtatte utbyttepolitikk på 70 prosent. Men andelen har vært fallende de siste årene. Spesielt de to siste årene har utbytteandelen vært lav. Eierne og styret i Agder Energi burde derfor spørre seg om det kunne vært rom for et høyere utbytte for 2020 og 2021. Ellers kan man se at utbetalingsbeløpene har vært ganske stabile på rundt 600 millioner i perioden.

Eidsiva Energi

Eidsiva Energi er et kraftselskap med virksomhet innen strømnett, bredbånd og fjernvarme. I 2019 fusjonerte Eidsiva Energis kraft-virksomhet med Hafslund Eco. Før dette hadde Eidsiva Energi en vannproduksjon på 3,5 TWh, gjennom 20 heleide og 24 deleide kraftverk.¹⁵

Eidsiva Energi eies i dag 50 prosent av Hafslund Eco, 49,4 prosent av Innlandet Energi Holding og 0,6 prosent av Åmot kommune. Innlandet Energi Holding eies av en rekke kommuner på Innlandet, hvor Innlandet fylkeskommune og Hamar kommune er de største med en eierandel på rundt 22 prosent hver.

Utbyttepolitikk: Fra årsrapporten i 2021 kan man lese at Eidsivas forvaltning av kapital og industriell aktiva sammen med resultat-forbedringer og strukturelle tiltak, skal gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi.¹⁶

Eidsivas utbyttepolitikk er videre regulert i en aksjonæravtale som sier at det skal utbetales kvartals-vise utbytter basert på konsernets tidligere og reviderte regnskaper. Eierne skal oppnå minst like god avkastning som ved alternative finansielle plasseringer. I aksjonæravtalen er dette beregnet til 60–90 prosent av underliggende resultat etter skatt, med 50 prosent av underliggende resultat som minimum.¹⁷

Analyse:

Som man kan lese av tabell 5, har Eidsiva i perioden 2010–2015 ligget godt innenfor selskapets utbyttepolitikk om minimum 50 prosent, men med mål om 60–90 prosent av årsresultatet utbetalt som utbytte. Men fra perioden etter 2015 frem til og med 2021 er utbytteandelen klart fallende, og i flere år langt under målene for utbyttepolitikken, noe som bringer snittet for hele perioden godt under minimumsmålsetningen om en utbytteandel på 50 prosent.

Skagerak Energi

Skagerak Energis virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen virksomhet i tilknytning til dette. Konsernet har en gjennomsnittlig kraftproduksjon på ca. 6 TWh og har over 207.000 nettkunder. Statkraft eier hele 66,62 prosent av Skagerak Energi. Resten eies av tre kommuner i Grenlandsområdet, hvor Skien og Porsgrunn er de to største med cirka 15 prosent hver.

Utbyttepolitikk: I årsrapporten for 2020 skrives det at konsernets utbyttepolitikk blant annet gjenspeiler at egenkapitalen og likviditeten ansees forsvarlig ut fra virksomhetens risiko og omfang. Den senere tiden har det vært delt ut en tredjedel av utbyttegrunnlaget, som defineres som årsresultat korrigert for urealiserte verdiendringer og salgsgevinster/-tap. Av samme årsrapport kommer det også frem at det siden 2011 har vært ønsket å styrke egenkapitalen til selskapet.¹⁸

Analyse:

Det har dessverre vært noe vanskelig å gjennomføre analysen av Skagerak Energi, ettersom man kun finner årsrapporter tilbake til 2013 på selskapets hjemmesider. Dette gjør at utbytte for 2010 er hentet ut fra en figur i årsrapporten fra 2013 og derfor ikke er helt presist. Ellers er alle andre tall fra årene fra 2010 til 2013 hentet fra samme årsrapport.

Analysen viser at Skagerak, med 44 prosent, holder seg godt innenfor den vedtatte utbyttepolitikken om at en tredjedel av årsresultatet skal utbetales som utbytte. Men holdes utbyttet fra 2010, som også inkluderte et ekstraordinært utbytte, utenfor analysen, faller utbytteandelen til en tredjedel. Likevel må det også sies at en utbyttepolitikk på 32 prosent av samlet årsresultat fra 2011 til 2021 er svært lavt, sammenlignet med resten av utvalget.

Haugaland Kraft

Haugaland Kraft er et kraftselskap med hovedkontor i Haugesund med hovedvirksomhet innen produksjon, overføring og omsetning av elektrisk kraft, samt utbygging/drift av fibernettverk. Haugaland Kraft eier rundt 60 prosent av Sunnhordaland kraftlag, som har en kraftproduksjon på ca. 2,5 TWh. Kraftselskapet er eid av en rekke kommuner på Haugalandet nord i Rogaland, hvor Karmøy og Haugesund er de største eierne med en eierandel på 34,7 og 24,7 prosent hver.

Utbyttepolitikk: I årsberetningen for 2020 står det at utbyttet er lagt på 60 prosent av konsernets gjennomsnittsresultat siste tre år. Dette er gjort for å redusere svingninger, slik at eiernes inntekter blir mer forutsigbare.¹⁹

Analyse:

Som man kan lese av tabellen ligger utbytteandelen til Haugaland Kraft betydelig under målet om 60 prosent av konsernets gjennomsnittsresultat over tid. Selv med rekordresultatet i 2021 ligger samlet utbytte for perioden under utbyttemålet. Det er kun i tre av elleve år at utbytteandelen ligger over 60 prosent.

TrønderEnergi

TrønderEnergis kjernevirksomhet er å produsere energi fra vann og vind, og bidra til et lønnsomt, effektivt og velfungerende fornybar-samfunn. Selskapet eier og drifter 23 vannturbiner og 9 vindparker med til sammen 202 vindturbiner som totalt produserer 6,1 TWh årlig. TrønderEnergi eies av kommuner i Trøndelag og KLP, som har en eierandel på 13,33 prosent.

I mars 2022 kom nyheten om at TrønderEnergi og privat equity-selskapet HitecVision etablerer et nordisk fornybarselskap med mål om å opprette et investeringsselskap på mellom 15 og 20 milliarder kroner. Eierskapet til 81 prosent av TrønderEnergi vannkraft og eierskapet til strømnettet vil ligge igjen i det gamle selskapet, mens all øvrig virksomhet vil bli flyttet over i det nye selskapet.²⁰

Utbyttepolitikk: TrønderEnergis styre vedtok en ny utbyttepolitikk i 2020. Den sier at utbyttepolitikken i de kommende årene skal være tuftet på eiernes ønske om stabilitet i utdelingen fra selskapet. TrønderEnergi skal utbetale minimum 75 prosent av majoritetens andel av driftsrelatert overskudd. Dette skal utgjøre minimum 200 millioner kroner årlig.²¹

Analyse:

Som man kan lese av tabellen betaler TrønderEnergi vesentlig lavere utbytte som andel av årsresultatet enn andre kraftselskaper, 35 prosent. Men i etterkant av en ny vedtatt utbyttepolitikk i 2020 har TrønderEnergi opprettholdt utbyttemålsetningen om minimum 200 millioner kroner i året. Ellers er det viktig å minne om at TrønderEnergi opererer i et prisområde som har hatt betydelig lavere priser enn i Sør-Norge i 2021.

Hvorvidt utbyttepolitikken endres ved opprettelsen av et nytt fornybarselskap, sammen med HitecVision, gjenstår å se. Men i utgangspunktet vil det gjenværende selskapet (norsk vannkraft og strømnettet) ha mulighet til å betale høye og stabile utbytter til eierne.

Troms Kraft

Troms Kraft er et kraftselskap som har virksomhet innen kraft-produksjon, kraftdistribusjon, kraftsalg og elektrifisering. Kraftselskapet eier ti vannkraftverk og ett vindkraftverk med en totalproduksjon på 1,1 TWh. Troms Kraft eies av Troms Holding (60 prosent) og Tromsø kommune (40 prosent). Troms Holding er igjen eid av Troms fylkeskommune.

Utbyttepolitikk: Det er lite informasjon om en spesifikk utbyttepolitikk i Troms Krafts årsrapporter. En årsak kan være at fra perioden 2009 til 2018 betalte ikke Troms Kraft noe utbytte til eierne på bakgrunn av konsernets finansielle situasjon.

I et leserinnlegg om Troms Kraft av fylkespolitikere fra Arbeiderpartiet fra 2019 kommer det dog frem at det viktigste oppdraget for Troms Kraft er, og skal være, produksjon og leveranse av strøm med høy forutsigbarhet til forbrukere, infrastruktur og næringsliv i Troms. Dette skal gjøres mest mulig effektivt, sikkert og rimelig. Det viktigste med selskapet er ikke størst mulig utbytte til eierne. Dette betyr at hovedparten av overskuddet som selskapet evner å skape i gode år skal forbli i selskapet, og brukes til vedlikehold, investeringer og reinvesteringer i produksjon og strømdistribusjon.²²

Analyse:

Som man kan se av tabellen har Troms Kraft en lav utbytteandel målt mot driftsresultat for perioden, men en relativ høy utbytteandel av årsresultatet – til tross for mange år uten at selskapet har betalt ut utbytte. Ettersom den finansielle situasjonen til Troms Kraft syntes å ha blitt forbedret, bør eierne vurdere å etablere en spesifikk utbyttepolitikk.

Salten Kraftsamband (SKS)

SKS er Nord-Norges ledende kraft-produsent, med en vannkraft-produksjon på ca. 2,2 TWh fra 20 kraftstasjoner i Salten og Helgelandsregionen. SKS er også en aktiv krafthandelsaktør og er medeier i strømselskapet Polar Kraft. Bodø kommune, Jämtkraft AB og Nordlandskraft er de største eierne, med en eierandel på 40, 23,6 og 14 prosent.

Utbyttepolitikk: Fra årsmeldingen i 2021 kan man lese at SKS har som mål å gi stabil inntjening og forutsigbarhet for eierne. Utbyttepolitikken i selskapet er regulert gjennom en aksjonæravtale som tilsier at dersom selskapets totale kapitalsituasjon tillater det, skal minimum 70 prosent av konsernets årsresultat disponeres til utbytte.²³

Analyse:

Som man kan lese av tabellen har SKS en utbytteandel som ligger langt over selskapets utbyttemål om at 70 prosent av årsresultatet skal utbetales som utbytte. Med en utbytteandel på nesten 100 prosent av samlet årsresultat for perioden har SKS den strammeste utbytte-politikken av samtlige kraftselskaper i utvalget. Med en såpass høy utbytteandel reduseres risikoen for feilinvesteringer og imperiebygging.

Helgeland Kraft

Helgeland Kraft er et kraft- og nettselskap basert på Helgeland i Nordland. Selskapet eier 11 kraftverk med en tiårs middelproduksjon på rundt 1,1 TWh og en faktisk produksjon på 1,3 TWh i 2020. Helgeland Kraft er eid av 14 kommuner på Helgeland, hvor Rana og Vefsn kommune er de største eierne med en eierandel på 26,8 og 18,3 prosent.

Utbyttepolitikk: Helgeland Krafts utbyttepolitikk er fastsatt med bakgrunn i bestemmelser nedfelt i aksjonæravtalen mellom eierkommunene. I denne står det blant annet at «Helgeland
Kraft skal skape økonomiske resultater som gir grunnlag for en konkurransedyktig eieravkastning i form av både utbetaling av utbytte og verdiøkning på selskapets aksjer.» Videre skal det praktiseres «en resultatbasert utbyttepolitikk som på lang sikt skal ta hensyn til selskapets kapitalbehov som følge av strategiske prioriteringer, investeringsbehov og gjeldbetalingsevne». «Eiernes langsiktige utbytteforventing er minimum 90 prosent av gjennomsnittlig utbyttegrad for de 13 største kraftselskapene i Norge (inkl. Statkraft)».²⁴

Analyse:

Som man kan lese av tabellen har Helgeland Kraft en lav utbytteandel i forhold til årsresultatet sammenlignet med de andre kraftselskapene. En manglende og spesifikk utbyttepolitikk kan være en årsak til denne lave utbyttegraden. Selskapet ligger langt unna en utbyttegrad på 90 prosent av sammenlignbare kraftselskaper, som er Helgeland Krafts vedtatte utbyttepolitikk.

Glitre Energi

Glitre Energi er et energiselskap i Buskerud- og Hadelandsregionen. Selskapet eier 12 kraftverk direkte og har indirekte eierskap i ytterligere ti kraftverk. Til sammen har selskapet en årlig normalproduksjon på 2,6 TWh. Glitre Energi eies av 19 kommuner i tidligere Buskerud fylkes-kommune (gjennom selskapet Vardar) og Drammen kommune, med 50 prosent eierskap hver.²⁵ I 2021 inngikk Agder Energi og Glitre Energi en intensjonsavtale om å fusjonere selskapene.²⁶

Utbyttepolitikk: Glitre Energi har etablert en utbyttepolitikk som skal gi aksjonærene en stor grad av forutsigbarhet med hensyn til fremtidig utbytte. Utbytte skal fastsettes til 60 prosent av majoritetens andel av årets konsernresultat etter skatt. I 2021 har selskapet også satt en nedre beløpsgrense tilsvarende styrets rullerende minimumsforventning for samlet direkteavkastning (renter på ansvarlige lån og utbytte) til eierne som for kommende fireårsperiode er 110 millioner kroner.²⁷

Analyse:

Som følge av konsolideringsprinsipper ved konsernregnskap blir datterselskaper hvor Glitre Energi ikke har full eierandel, men likevel juridisk og finansiell kontroll på selskapet, konsolidert inn i konsernregnskapet for selskapet som helhet. Derfor skilles det her mellom totalt årsresultat og majoritetsandel (Glitre Energis andel) av årsregnskapet. Glitre Energi har som utbyttepolitikk å betale 60 prosent av majoritetens andel av årsresultatet som utbytte. Som man kan lese av tabellen over ligger Glitre Energi godt innenfor den vedtatte utbyttepolitikken.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE)

NTE er et trøndersk eid fornybarselskap som utvikler og produserer ren og fornybar energi, samt bygger og drifter digital infrastruktur. Selskapet har en samlet gjennomsnittlig årsproduksjon på omkring 3,9 TWh fra 23 vannkraftverk, samt en vindpark.²⁸ NTE eies av 19 kommuner i det tidligere Nord-Trøndelag, hvor Steinkjer (15,76 %), Stjørdal (13,26 %), Levanger (11,34 %) og Namsos kommune (10,11 %) er de største eierne.

Utbyttepolitikk: I eiermeldingen til NTE kan man lese at eierne har et tydelig og langsiktig mål for videre vekst og utvikling i selskapet, hvor overskudd som ikke utbetales som utbytte, er å regne som kapital-tilførsel til selskapet og dermed grunnlag for ny vekst. Eierne av NTE har en vedtatt tiårig utbytteplan/utbyttepolitikk som skal møte selskapets kapitalbehov og legger grunnlaget for ekspansjon og dermed større utbytte senere. Eierne har derfor valgt en vekstorientert praktisering av utbyttemodellen.²⁹

Analyse:

Som man kan lese av tabellen over har NTE en svært lav andel av både driftsresultatet og årsresultatet som blir utbetalt som utbytte. En strategi som fremhever vekst og en manglende konkret utbyttepolitikk kan være en årsak til dette.

Sogn og Fjordane Energi (SFE)

SFE er et kraftselskap i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Selskapet er operatør for 25 av 27 hel- og deleide kraftverk i Sogn og Fjordane, med en årlig kraftproduksjon på nærmere 2TWh (middelproduksjon). Omtrent halvparten av selskapet er eid av Sogn og Fjordane Holding, som igjen er eid av Vestland fylkeskommune og en rekke kommuner i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Resten av selskapet er eid av Eviny (tidligere BKK), med omtrent 37 prosent eierandel og enkeltkommuner i Vestland fylke.

Utbyttepolitikk: SFE skal, gjennom utbytte og verdiøkning på selskapet, gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning sammenlignet med alternative investeringer med tilsvarende risiko. Fastsetting av utbytte skal ta hensyn til både investeringsnivå og resultat. SFE har lagt opp til en noe utradisjonell utregning av utbyttepolitikken. Slik regnes den ut: Morselskapets resultat etter skatt x 90 prosent minus (årlige investeringer minus årlige ordinære avskrivninger) x 30 prosent er lik årets utbytte. Utbytteutbetalingen avhenger altså av de årlige netto investeringene.

Analyse:

Som man kan lese av tabellen har SFE en utbyttegrad på 50 prosent av årsresultatet. Dette er omtrent i midtsjiktet av andre kraftselskaper. Men en effekt av den noe utradisjonelle utregningen av utbyttepolitikken, hvor man direkte hensyntar nettoinvesteringer, er at utbyttebeløpene er lite forutsigbare med relativt store årlige svingninger. Likevel blir ikke utbyttepolitikken fulgt slavisk. Styret har foreslått et utbytte for 2021 på 75 millioner kroner, til tross for et negativt årsresultat, men endelig beslutning er utsatt til høsten 2022.

Akershus Energi

Akershus Energi er en produsent av fornybar energi. Selskapet eier ni vannkraftverk og har del-eierskap i ytterligere tolv kraftverk sammen med andre energiselskaper. Til sammen har Akershus Energi en vannkraftproduksjon på 2,5 TWh. Viken fylkeskommune eier alle aksjene i Akershus Energi.³⁰

Utbyttepolitikk: Akershus Energi har en trinnvis utbyttepolitikk som ble vedtatt av fylkestinget i 2013. Ved årsresultat på inntil 80 mill. kr. skal 80 mill. kr. betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr. og 150 mill. kr. skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr. skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Det er et grunnleggende prinsipp at Akershus Energi skal ha tilstrekkelig egenkapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Valg av kapitalstruktur og utbytte skal derfor vurderes i sammenheng slik at selskapets muligheter sikres. Videre skal det som utdeles være forenelig med forsiktig og god forretningsskikk.³¹

Analyse:

Som man kan lese av tabellen, medfører Akershus Energis noe særegne, trinnvise utbyttepolitikk at en relativ høy andel av årsresultatet blir utbetalt som utbytte, hvor man flere år også betaler et utbytte som er høyere enn årsresultatet. Samtidig sikres eieren et nedre utbytte på minst 80 millioner kroner per år. Likevel følges ikke utbyttepolitikken i alle år. For eksempel skulle utbyttet vært høyere dersom utbytte-politikken hadde blitt fulgt etter rekordresultatet for 2021.

Publisert: 20. juni 2022